Olavskirken

i Bamble

Kirkeruinen er en skamplett på Bambles historie. Den gamle kirken skulle selvfølgelig ikke vært revet. Historieløshet hos datidens beslutningstagere resulterte i et tap for etterkommerne. Den gamle kirken var et religiøst og kulturelt senter fra den ble bygget til den ble revet. Slik kunne det fortsatt, selv om ny kirke var nødvendig.

Det er derfor morsomt at vi nå kan se omtrent hvordan den gamle steinkirken så ut da den ble bygget. Modellen utført av Kai Lauritsen med hjelp av kona og gode støttespillere, er et flott eksempel på hva gode modellbyggere kan bidra med for å synliggjøre og levendegjøre gamle minnesmerker.

Selv om modellen nå står en smule innelåst og ikke så tilgjengelig som jeg kunne ønske, er det fint at det arrangeres "åpen kirke" med foredrag om Olavskirken. På den måten blir det for spesielt interesserte mulig å få kunnskap om kirken.

Det er utarbeidet en brosjyre om Olavskirken med rike illustrasjoner fra ruinen og fra modellen. Forfatter av teksten er Arne Lund, som har engasjert seg sterkt i både modellen og historien. I Bamble Historielagt årsskrift 2016 har han dessuten en artikkel om steinkirken. Det er bra.

Jeg har tatt med brosjyren her.

Nedenfor har jeg skrevet litt om min interesse for Olavskirken og dens tilblivelse.  

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Fra avdukingen av kirkemodellen 4.10.2015. Bildet øverst til venstre viser min kone, Irene i forgrunnen. De to nederste bildene viser litt av interiøret. 

Innenfor inngangsdøra i Bamble kirke står et glassmonter med en modell av Olavskirken. Like ved kirken, i vestlig retning ligger ruinene av den kirken som modellen har gjenskapt. Denne ruinen rommer en spennende historie. Dessverre kjenner vi ikke detaljene i denne historien. Mye er skjult i mørket av mangel på skriftlige kilder.

Som utflyttet bambling har jeg interessert meg for Bamble og Bambles historie. I min bokhylle står en komplett samling av Bamble Historielags årsskrifter og det meste som ellers er utgitt om Bambles historie. En av dem er «Fra hov til kirke» med Arne Lund som redaktør og bidragsyter. En annen er Kongeriket Vestmar II av Arne Flaatten. Begge bøkene har interessante og stort sett overlappende teorier om tilblivelsen av Olavskirken. Likevel er det store hull som det er vanskelig å fylle.

Da Arne Flaatten arbeidet med sin bok møtte jeg ham tilfeldigvis på Gibraltar, av alle steder. Det var begynnelsen på en rekke interessante samtaler og bl a besøk på Gjerstad, som er en sentral gård i hans bok. Siden jeg ble pensjonist har jeg kartlagt min og enkelte andres forfedre. Blant dem er Olav Geirstadalf, som Arne Flaatten skriver om. I parantes bemerket er jeg klar over at bakover i tid kan det være svakheter i kildene, så det kan godt tenkes at det er enkelte feil i anerekken bakover. Likevel brakte diskusjonene med Arne meg lenger inn i kildematerialet her, ikke minst til islandske og irske kilder, som er mer troverdige enn mange når det gjelder slekt. Dette er bakgrunnsmusikk for det jeg skriver nedenfor. Jeg må i en parantes også nevne at da jeg gikk på realskolen i Langesund gjorde jeg en særoppgave sammen med en annen utflyttet bambling, Gunnar Tangvald. Den handlet om Bamble kirkes historie.

Bamble Historielag har bl a som formål å kaste lys over Bambles historie. Derfor sendte jeg i august 2016 en epost til Tom Hafredal, som formann i Bamble Historielag, med forslag til aktiviteter for å belyse flere sider ved historien. Ett av dem var å bygge en modell av Olavskirken. Han fulgte opp, og i oktober 2017 ble modellen avduket i Bamble kirke. Jeg er litt lei for at den er blitt stående der siden, som oftest bak låste dører. Den blir derfor ikke sett av de utallige turister som passerer og det er nok mange bamblinger som ikke har sett den, dessverre. Det hadde vært fint å gjøre den mer tilgjengelig!

Kirkens utforming

Det er vanlig å annta at Olavskirken ble bygget rundt 1150 av et engelsk byggelag. Da er det grunn til å ta en tur innom engelske kirker fra tiden før.

I 1066 erobret Wilhelm Erobreren England. Han var en etterkommer etter den norske vikingen Rollo, som ble hertug av Normandie etter erobringstokt og mye uro i Frankrike. Denne uroen skapte behov for sterkere forsvar av lokalmiljøer. Militære forsvarsverk var som regel treverk der soldater kunne skjule seg for piler og spyd og hindre inntrengere. Så fant noen ut at ilden var et kraftig våpen, og tørt tre i full fyr ødela for forsvarerne. Dermed fant noen på å bygger forsvarsverk av stein. Kirker av stein ble resultatet, og de hadde som regel tårn med flatt tak og skyteskår, slik at soldater kunne stå der med pil og bue og spyd og slå tilbake mot angrep. Kvinner og barn var godt beskyttet inne i kirken bak solide steinmurer.

Normannerne brakte denne erfaringen med seg til England. Det var urolige tider også i England, bl a på grunn av en omfattende omfordeling av land og gårder til fordel for normannere. Det finnes en omfattende og grundig dokumentasjon på dette. Forsvarsverk i tre ble erstattet med steinkirker i stort tempo. Bare 50-100 år senere kom det første byggelaget fra England til vestnorge og bygget de første kirkene av stein.

Jeg skal nedenfor si mer om hvorfor jeg tror kirkens utforming, der både den kirkelige og den militære hensikt er reflektert, ble lagt der den ligger og at tårnet også hadde flatt tak med skyteskår.

Uro i Norge

Utover 1000- og 1100-tallet fortsatte danske konger å gjøre krav på Norge, og da spesielt i  øst og sør. Borgerkrigstiden, som perioden blir kalt, var preget av ulike fraksjoner av tronpretendenter. Det ble etter hvert to hovedfraksjoner, baglerne og birkebeinerne, i tillegg til at danske konger fortsatte å blande seg inn. Det kunne derfor være flere konger på én gang i Norge. Borgerkrigstiden ble ikke avsluttet før Norge ble forent under én konge, Håkon Håkonson, i 1217.

Etter Harald Hårfagre var det vanlig at hans etterkommere ble akseptert som kandidater til kongetittelen, men de måtte velges på tingene, som det var flere av. Kandidatene måtte dermed reise rundt og samle støtte. Veiene i Norge var i hovedsak fremkommelige bare for fotgjengere og ryttere, så vannveien var den viktigste transportåren. For Bamble var Frierfjorden og Rognsfjorden interessante. Fra Hervik (Vinje) gikk det en sti til Omborgsnes via gården Gjerstad. På den tiden var det ikke så mye og høy vegetasjon i dette området, og fra Olavskirken kunne man se Rognsfjorden. Når vikingeskip med soldater kom inn Rognsfjorden kunne man samle naboene til kirken og forskanse seg. Normannernes byggeskikk er synlige på utformingen og utsmykkingen av kirken. Det er ikke urimelig å anta at de også brakte med seg erfaringen om kirken som forsvarsverk.

Oppdragsgiver

Hvem som finansierte kirken er også ukjent. Noen har spekulert i at kongen gjorde det. Kongene finansierte kirker på sine kongsgårder, men brukte ikke penger på kirker på annen manns eiendom. Det vanlige var at bønder, som ofte hadde mye større gårder enn i dag, fikk bygget kirker på sin eiendom. Selv om Olavskirken var større enn vanlig og betjente et større område enn dagens Bamble, kan det ha vært eieren av gården kirken ble bygget på som gjorde dette.

I Arne Flaattens bok er Olav Geirstadalv en interessant person. Dersom det er korrekt at han bodde på Gjerstad i Bamble og at Gjerstad var en så stor gård som Arne antar, kan det være så enkelt som at det var bonden på Gjerstad som finansierte kirken. Enkelte historikere mener at Gjertad i Vestfold var stedet der Olav bodde. Et sitat fra den originale islandske Heimskringla: "en þegar er Olafr var fulltida at alldre tok hann konungdom eftir fodur sinn a Grenlande." Her står tydelig at Grenland var området han arvet etter faren. Dette kommer ikke frem i den norske oversettelsen. Grenland ligger på vestsiden av Frierfjorden og var en del av småkongeriket Vestfold som grenset mot Agder. Broren Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre, arvet Agder.

Her kommer en liten omvei om min slektsgransking. Jeg fikk ikke Arnes teori om Olav Geirstadalvs opphold i Irland til å stemme. Han var riktignok i Irland i en periode som handelsmann og viking, bl a med røvertokt til sørvest-England og Normandie, men han var for gammel til å være gift med Aud «den djuptenkte», som senere ble landnåmskvinne på Island. 

Jeg har funnet irske og islandske kilder som bekrefter at Olav Hvite og Olav Geirstadalv ikke er
samme person, men at Olav Hvite var sønnesønn til Olav Geirstadalv. Dersom Snorre og disse kildene har rett, var imidlertid Olav Geirstadalv en handelsmann som samlet store verdier og han deltok i plyndringstokter som ga rikt utbytte. Sønnesønnen Olav Hvite forsvinner ut av historien uten entydige spor, men han døde antagelig i Skottland. Det er ingen indikasjoner på at han havnet på Gjerstad. I

Siden Olav Geirstadalv døde på Gjerstad, og sikkert hadde tatt med seg hjem store skatter fra sin tid i Irland, er det sannsynlig at generasjonene etter ham var rike bønder. Det er derfor ikke utenkelig at de hadde midler til å bygge kirken. I så fall hadde de sikt fra gården til kirken. Det var vanlig at rike bønder likte å vise frem sin rikdom, ofte i form av kirker. Her kan vi ha et eksempel på det.

Når ble kirken bygget

En vanlig oppfatning er at Olavskirken ble bygget rundt 1150. Enkelte mener at det kan ha vært litt tidligere, men vi vet ikke.

I 2018 skrev jeg en slektsbok om min slekt. En av slektningene er Harald Eilertsen fra Stathelle. Hans datter ga meg mye informasjon som jeg brukte i boken. Vi er hyttenaboer i Brevikstrand, og like utenfor våre hytter ligger en øy som kalles Haraldsøy. Harald Eilertsen hadde fortalt til datteren at denne øya hadde navnet etter en konge som het Harald. Han kom vestfra for å besøke Olavskirken, men ble møtt av uvær. Rognsfjorden er ugrei i uvær, og høststormene gjør det umulig å ferdes over fjorden. Selv et vikingeskip må gi tapt. Den eneste kongen med navn Harald som kan ha hatt ærend i Olavskirken er Harald 4. Magnusson (Harald Gille) som var konge fra 1130 til 1136. Jeg har i flere kilder kunnet fastslå at Harald Gille fartet sjøveien i dette området en rekke ganger i denne perioden. Halvbroren, Magnus Blinde, bodde og var mye i Bergen og han selv bodde og hadde sin sterkeste støtte i Tønsberg. Det er altså ikke utenkelig at Harald Gille besøkte den lune havna nord på Haraldsøy en stormnatt.

Vi ver at Olavskirken ble innviet en 4. oktober. Kombinerer vi høststorm og Harald Gille med Olavskirkens innvielse, ble den innviet en 4. oktober ett av årene fra 1130 til 1136.

Myter og muntlige overleveringer kan være høyst tvilsomme å bygge en slik hypotese på. Samtidig er det med ny forskning, nye arkeologiske utgravninger og nye metoder funnet hold i mange myter som tidligere ble avvist. Vi må ikke glemme at tidligere hadde muntlig historiefortelling en helt annen betydning enn i dag. Det er derfor ikke utenkelig at denne myten om Haraldsøy har en kjerne av sannhet i seg. 

Kilder

En dommer som skal avveie bevis i en rettssal har en krevende oppgave. Når det ikke finnes bevis, bare indisier, er det enda mer krevende. I denne saken har vi ingen bevis, bare indisier. Mange av indisiene bygger også på spekulasjon knyttet til forhold og hendelser på den tiden kirken ble bygget.

Olavskirken var katolsk. Jeg ble kjent med sognepresten i den katolske kirken i Oslo. Han er også utdannet arkeolog, og interessert i historie. Han kunne fortelle at den katolske kirke i Norge ikke hadde arkiver fra den tiden Olavskirken ble bygget. Han anbefalte en henvendelse til Vatikanet. Jeg gjorde det, og fikk en hyggelig kontakt med sjefen for Vatikanets såkalte hemmelige arkiver. Han gjorde undersøkelser og svarte i en epost følgende: I have to inform You that the documentation of this Vatican Secret Archives starts, with few exceptions, only from Innocent III's pontificate (1198): I can suggest You perusing the work Diplomatarium Norvegicum, which lists all documents of this Pontifical Archives concerning Norway.

Diplomatarium Norwegicum var ikke til noen hjelp. Jeg fant mye interessant der, men ikke noe om Olavskirken. Det er igjen en indikasjon på at kirken var et lokalt anliggende.

Avslutning

Det som er skrevet her om Olavskirkens tilblivelse og plassering er spekulasjon. Likevel er det såpas mye som trekker i retning av at jeg ikke er helt på jordet, at jeg ville skrive om det. Håpet er at interessen for en viktig periode i Bambles historie kan utvikle seg og at stadig flere biter i puslespillet kan falle på plass.

Skrevet 15. 10.2015

Oppdatert 5.9.2023