Olavskirken

i Bamble

Kirkeruinen er en skamplett på Bambles historie. Den gamle kirken skulle selvfølgelig ikke vært revet. Historieløshet hos datidens beslutningstagere resulterte i et tap for etterkommerne. Den gamle kirken var et religiøst og kulturelt senter fra den ble bygget til den ble revet. Slik kunne det fortsatt, selv om ny kirke var nødvendig.

Det er derfor morsomt at vi nå kan se omtrent hvordan den gamle steinkirken så ut da den ble bygget. Modellen utført av Kai Lauritsen med hjelp av kona og gode støttespillere, er et flott eksempel på hva gode modellbyggere kan bidra med for å synliggjøre og levendegjøre gamle minnesmerker.

Selv om modellen nå står en smule innelåst og ikke så tilgjengelig som jeg kunne ønske, er det fint at det arrangeres "åpen kirke" med foredrag om Olavskirken. På den måten blir det for spesielt interesserte mulig å få kunnskap om kirken.

Det er utarbeidet en brosjyre om Olavskirken med rike illustrasjoner fra ruinen og fra modellen. Forfatter av teksten er Arne Lund, som har engasjert seg sterkt i både modellen og historien. I Bamble Historielags årsskrift 2016 har han dessuten en artikkel om steinkirken. Det er bra.

Jeg har tatt med brosjyren her.

Nedenfor har jeg skrevet litt om min interesse for Olavskirken og dens tilblivelse.  

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Fra avdukingen av kirkemodellen 4.10.2015. Bildet øverst til venstre viser min kone, Irene i forgrunnen. De to nederste bildene viser litt av interiøret. 

Innenfor inngangsdøra i Bamble kirke står et glassmonter med modellen av Olavskirken. Like ved kirken, i vestlig retning ligger ruinene av den kirken som modellen har gjenskapt. Denne ruinen rommer en spennende historie. Dessverre kjenner vi ikke detaljene i denne historien. Mye er skjult i mørket av mangel på skriftlige kilder.

Nedenfor har jeg gjennomgått en rekke kilder som kan bidra til å belyse steinkirkens tilblivelse. Basert på den informasjonen jeg har funnet, har jeg satt opp noen hypoteser. Mange av konklusjonene er usikre, og kan være feil. Det hadde vært morsomt om noen ville gå et skritt videre og forsøke å finne andre kilder som kan korrigere eller bekrefte de teorier jeg har nedenfor.

Olavskirken  i  Bamble

også kalt Skeidis kirkja i Bamblum.

Noen hypoteser om tilblivelse og plassering.

0 Kortversjonen

Kortversjonen om Olavskirken ¹:

Den var sentrum for Olavsdyrkningen i Gimsøy klosterområde i middelalderen.

Bygningen er bygget i romansk-normannisk stil. Den hadde en rekke uvanlige bygningstrekk, bl.a.  lektorium og et eget rom for jordiske verdier, som i dag kalles «Mariakapellet». Fremdeles står deler av trappen som førte opp til lektoriet, og den er synlig i korbuen. På alterbordet oppe i koret er det en fordypning for den innviede altersteinen. Et annet typisk trekk ved kirken er chevronborden rundt buen over inngangsportalen. Det er få norske murkirker fra 1100- årene, men sammen med Nidarosdomen og katedralene i Bergen og Stavanger er dette kirkebygget tydelig inspirert av engelsk normannisk arkitektur. Kirken var den største og viktigste kirken i Telemark, ifølge Arkeolog Øystein Ekroll ¹⁶.

I 1840 ble det gamle kirkebygget revet for at man skulle kunne bruke steiner dels til fundamentering av den nye bygningen, og dels til steingjerdet rundt kirkegården. Planene fra 1950-tallet om å gjenreise det opprinnelige kirkebygget er skrinlagt.

Helt til 1738 omfattet Skeidi sogn Sannidal, Skåtøy, Kragerø og Bamble. Sannsynligvis var kirken hovedkirke i Grenland, en slags «fylkeskirke», og hadde dermed høyest status av alle kirkene i området. Olavskirken ble erstattet med ny kirke i 1845.

Øystein Ekroll antar at kirken ble bygget mellom 1150 og 1250 ¹⁷. Han er en tungvekter innen norsk kirkebygging, så det skal mye til å lansere alternativer til dette.

1 Innledning

Fra jeg var ganske ung syntes jeg at kirkeruinen i Bamble var spennende. Jeg husker en bispevisitas av Johannes Smemo (1951-1968) da jeg var ca. 10 år. En seremoni ble gjennomført i ruinen, og der ble litt av kirkens historie fortalt. På Realskolen i Langesund laget jeg, sammen med en medelev, en særoppgave om denne kirken.

I mange år hadde jeg min arbeidsplass utenfor Bamble, men fikk hvert år Bamble Historielags årsskrift av min mor. Etter at hun døde overtok min søster denne tradisjonen og boken ble årets julepresang. Interessen for lokalhistorie var der hele tiden, men først da jeg ble pensjonist fikk jeg tid til å sette meg mer inn i tilgjengelig lokalhistorisk stoff. Samtidig var slektsforskning en spennende og tidkrevende hobby. Flere generasjoner av mine forfedre bodde i Bamble.

Tilfeldighetene ville det slik at jeg traff Arne Flaatten på en utenlandstur. Vi hadde både felles kjente og felles interesse for lokalhistorie. Han fortalte om en bok han arbeidet med, Kongeriket Vestmar II ², og testet noen av sine teorier på meg. Jeg kommer tilbake til det. Vi hadde mye kontakt i tiden som fulgte og siste telefonsamtale hadde vi kort tid før han døde. Et av områdene han var spesielt interessert i var Olavskirken. I boken har han mye interessant informasjon om kirken. Noe av denne informasjonen har jeg bygget videre på. Denne artikkelen kan sees på som en videreføring og dels en korreksjon av enkelte av hans teorier.

Kontakten med Arne Flaatten bidro til at jeg sendte en epost til Tom Hafredal ^6a, som da var formann i Bamble Historielag. I den eposten hadde jeg forslag til flere aktiviteter som historielaget kanskje kunne engasjere seg i. Et av forslagene var å lage en modell av Olavskirken, slik at bamblefolk og turister kunne se hvordan den hadde sett ut. Tom tok dette forslaget opp i styret, og det ble bifalt.

Kai Lauritsen fikk oppgaven. Han, med hjelp av kona og andre gode bidragsytere, gjorde en flott jobb. Det er morsomt at vi nå kan se omtrent hvordan den gamle steinkirken så ut da den ble bygget. Modellen er et flott eksempel på hva gode modellbyggere kan bidra med for å synliggjøre og levendegjøre gamle minnesmerker.

Innenfor inngangsdøra, i våpenhuset, i Bamble kirke står et glassmonter med modellen av Olavskirken. Dessverre er modellen lite tilgjengelig, så det hadde vært fint om den kunne bli plassert et sted der mange fikk anledning til å se den.

Det er tragisk at den gamle kirken ble en ruin. Den skulle ikke vært revet. Det skyldtes vel mangel på kunnskap om historien. Det ble et tap for ettertiden. Kirken var et religiøst og kulturelt senter i flere hundre år. Slik kunne det fortsatt, selv om den da var for liten og i dårlig stand, og ny kirke var nødvendig.

Det er utarbeidet en brosjyre om Olavskirken med rike illustrasjoner fra ruinen og fra modellen ⁵. Forfatter av teksten er Arne Lund, tidligere sogneprest i Bamble. Han har engasjert seg sterkt i både modellen og historien. I Bamble Historielags årsskrift 2016 ^3b har han dessuten en artikkel om steinkirken. Den beskriver bl a arkitektur, innredning med mere. Fra hov til kirke, redigert av Arne Lund ⁴, inneholder også interessante arikler. Disse skriftene omfatter temaer som jeg ikke vil gå inn på nedenfor.

2 Hva vet vi om kirkens tilblivelse

Det mangler dokumentasjon om hvorledes kirken ble til. Mye av det jeg skriver nedenfor er derfor hypoteser basert på indisier hentet fra mange forskjellige kilder. Det er på mange måter et puslespill der bitene kan være vanskelig å plassere på rett plass, men etter mange forsøk og feil, trer det etter hvert frem et bilde. Det interessante her er om dette bildet stemmer noenlunde med virkeligheten.

Jeg tror vi nærmer oss, men er ikke sikker. Dersom noen har informasjon som kan korrigere eller supplere det jeg skriver, ville jeg være takknemlig for å bli kontaktet.

Ved et besøk i Roma for noen år siden ble jeg kjent med sognepresten i den katolske kirke i Oslo, Pål Bratbakk. Han er også utdannet arkeolog. Da det ble klart at modellen av kirken skulle bygges, gjorde jeg en rekke undersøkelser for å finne dokumentasjon. Olavskirken var en katolsk kirke. Jeg kontaktet derfor Pål Bratbakk med tanke på den katolske kirkes arkiver. Han svarte følgende i en epost ^6b: «Oslo katolske bispedømme ble ikke opprettet før 1954, så våre arkiver er nok ikke så interesante. Vi har ting tilbake til 1843, da det igjen ble tillat å ha katolske menigheter her, men før det har vi ingenting. De tidligere katolske arkivene regner jeg med har gått over til riksarkivene e.l. Om det har vært noe kontakt ned mot Kirkestaten kan man kanskje finne i det lokalet bispedømmets gamle arkiver. ………. Du kan selvfølgelig prøve rett på Vatikanbibliteket, ………...».

Jeg utelukker ikke at det kan ligge noen uoppdagede dokumenter bortgjemt i de enorme mengder arkivstoff i Riksarkivet, men så langt er det ikke funnet noe om Olavskirkens tilblivelse.

Jeg fant kontaktinformasjon til Vatikanets arkiver og fikk kontakt. Svaret var følgende ^6c:

«……. I have to inform You that the documentation of this Vatican Secret Archives starts, with few exceptions, only from Innocent III's pontificate (1198). I can suggest You perusing the work Diplomatarium Norvegicum, which lists all documents of this Pontifical Archives concerning Norway.”

Diplomatarium Norvegicum ⁷ er en kildesamling av brev og dokumenter, fra den eldste tid inntil 1570. Diplomatarium Norvegicum gjengir innholdet i dokumentene ordrett på originalspråket, latin, norrønt og ulike former for mellomnorsk, og er et sentralt verk for alle som arbeider med norsk middelalderhistorie. Det er utgitt 23 bind med til sammen 19.000 dokumenter. Første bind kom i 1847 og det hittil siste kom i 2011. (Kilde: Wikipedia).

3 Hva vet vi om kirkens betydning i samfunnet

Diplomatarium Norvegicum ble et interessant bekjentskap. Det er tilgjengelig og søkbart på internett. Byggingen av Olavskirken er ikke omtalt i noen dokumenter.

Ellers fant jeg noen interessante dokumenter fra 1300-tallet. Enkelte av disse sa noe om Olavskirkens rolle i samtiden. Jeg tar med en smakebit:

«Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer (Johan Tetzel)» er barnelærdom for de eldre av oss. Lenge før Johan Tetzel formulerte denne setningen, hadde den katolske kirke en teori om at de som synder får et opphold i skjærsilden før de kan slippe inn i himmelen. Navnet sier vel nok, det var ikke behagelig der. Ved å bringe avlat i form av gaver til prest eller kirke, kunne tiden i skjærsilden forkortes.

Flere dokumenter i Diplomatarium Norvegicum omhandler eiendomstransaksjoner. Dette var hovedsakelig gårder og gårdparter som ble overført til presten eller kirken. Olavskirken var rik på gårder og gårdparter før reformasjonen. I Telemark var bare Gjerpen kirke og kloster en større eiendomsbesitter ⁸. Det viser at mange bønder i Bamble og omkringliggende kommuner var «syndere» og ga bort gårder og gårdparter for å slippe lettere igjennom skjærsilden. Olavskirken hadde en stor rolle her.

I denne sammenhengen fant jeg et dokument ^7a datert 11 mars 1390 på Geriksstad, der presten i Skeidi (Olavskirken) var en av flere involverte.

Navnet Gjerstad i Bamble har hatt forskjellige skrivemåter ⁹ (bl a Geirstad av Snorre, Gerixstadvm og Geriksstad i 1390, Gerestadt i 1593 og Gierstadt i 1604).

I et dokumenter datert 2. mai 1483 ^7b, fremgår det at Asmund Torgersen var kannik i Oslo (1477-1488) og prest i Bamble. Kanniker var sogneprester ved store og rike prestegjeld og med i biskopens «indre sirkel».

Olavskirken var med andre ord en stor, rik og betydningsfull kirke. Arne Lund sier mer om dette i brosjyren. Fra starten av og i flere hundre år betjente kirken et vesentlig større distrikt enn dagens Bamble.

4 Finansiering av kirken

Her må jeg ta en avstikker til vikingetiden og lokale aktører i den perioden.

Olav Geirstadalf (ca. 770-ca. 840) ble omtalt i Snorres kongesagaer ^10a. Han var bror til Halvdan Svarte og dermed onkel til Harald Hårfagre. Hans siste år bodde han på en gård som ble kalt Geirstad (senere kalt Gerrikstad og til sist Gjerstad).

Det har vært mange undersøkelser for å finne ut hvor den gården lå. De to mest aktuelle stedene er Gjekstad i Vestfold og Gjerstad i Bamble. Mange har tenkt at det måtte være i Vestfod, siden Olav Geirstadalf er omtalt som konge av Vestfold.

«Gudrød Veidekonges Søn Olaf, en brav Kjæmpe og stor Høvding, var Broder til Halfdan Svarte. Olafs Moder var Oløf, en Datter af Alfarin fra Alfheim. Saasnart Olaf havde naaet den fornødne Alder, tiltraadte han Regjeringen efter sin Fader i Grænland. Han var særdeles smuk af Udseende og høj af Væxt. han havde sit Sæde paa Gaarden Geirstad; deraf fik han Tilnavnet Geirstade-Alf. Han havde foruden sin Fædrenearv Bestyrelsen over de to Fylker, af hvilke det ene kaldtes Upse, det andet Vestmar, saaledes som Thjodulf hin Hvinverske siger.» ¹⁸ 

Et sitat fra den originale islandske Heimskringla ¹¹: "en þegar er Olafr var fulltida at alldre tok hann konungdom eftir fodur sinn a Grenlande." Her står tydelig at Grenland var området han arvet etter faren. Dette kommer ikke frem i den norske oversettelsen. Dette bekreftes også i «Tåtten om Olav Geirstadalf» i Flatøybok ¹⁸. Grenland ligger på vestsiden av Frierfjorden og var en del av småkongeriket Vestfold som grenset mot Agder. Det står også at han hadde sete på Gjerstad og derfor ble kalt Gjerstad-Alf ¹¹: «hann hafde atsetu a þeim bę er a Gæirstodum hæitir þvi var hann kalladr Geirstaða-álfr».

Dessuten, i Snorre står det at Vestfold grenset mot Agder ^10b. Vestfold på den tiden er altså ikke det samme som dagens Vestfold. Grensene for Vestmar og Vestfold er litt usikre. Historikere har tolket kildene litt forskjellig ²¹. Dersom Snorres beskrivelse tas på alvor, faller brikkene på plass. Da lå Geirstad eller Gjerstad i Vestfold, og det var naturlig at Olav Geirstadalf, som konge over Vestfold, hadde sin kongsgård der og ikke på Gjekstad i dagens Vestfold, slik enkelte historikere har ment.

Det er en stor gravhaug på Gjerstad i Bamble. Denne er ikke undersøkt, og mye tyder på at det har vært gravrøvere på ferde. Et av mine forslag til Bamble Historielag var å gjøre en georadarundersøkelse av haugen for å se om det var spor etter Olav Geirstadalf der, men så langt har det ikke skjedd. Likevel, skal vi ta Snorre på ordet, er det relativt sannsynlig at dette var stedet der han ble begravd.

Dermed må vi over til Olav Geirstadalfs forhistorie. I Snorre står det angivelig at han gjorde store bragder i vest ^10c (jeg er usikker på om dette stemmer). Enkelte kilder oppgir at han sannsynligvis dro til England og Irland og tjente seg rik der på handel og plyndring. I Flatøybok står det imidlertid at han var «våpendjerv» og «hærkonge» ¹⁸, som kan tolkes som at han for i viking. Dette forsøkte Arne Flaatten å finne ut av. Han besøkte Dublin og fikk der tilgang til kilder som tydet på at Olav Geirstadalf hadde vært småkonge der en periode og ble kalt Olav Hvite ^2f. Arne mente også at han hadde vært gift med Aud den Djupøygde.

Dette var en av teoriene Arne testet på meg. Jeg fikk det ikke helt til å rime, for Aud den Djupøygde var for ung. Jeg fikk tilgang til, og undersøkte, irske og islandske kilder. På Island er det utarbeidet er register over alle islendinger fra landnåmstiden til i dag, og er nærmest 100 % korrekt. Det er derfor god grunn til å stole på informasjonen i denne oversikten.

Det viste seg at Aud den Djupøygde levde fra ca. 830 til ca. 920. Hun var gift med Olav Hvite (ca. 825-ca. 872) ¹², men han var oldebarnet til Olav Geirstadalf. Olav Hvite var konge i Irland i 25 år og døde antagelig i Irland i en væpnet konflikt der ¹⁹. Enkelte kilder sier imidlertid at han kom til Norge og var med i slaget ved Hafrsfjord i 872. I så fall kan han ha vært innom Gjerstad for å besøke familien. Vi vet ikke, men Landnamabok er nok mer troverdig.

Fra “The Book of the Settlement of Iceland”, oversatt fra Landnamabok ¹⁹:

“Oleif the White son of King Ingald, the son of Helgi, the son of Olaf, the son of Gudraud, the son of Halfdan Whiteleg, the King of the Uplanders. Olave the White harried in the West-viking, and conquered Dublin in Ireland, and Dublinshire, and was made King over it. He married Aud the Deep-minded, the daughter of Ketil Flatnose. Thorstein the Red was their son. Oleif fell in battle in Ireland”

1.    Gudraud Halvdansson (ca. 750-ca. 822), konge av Agder, Vestfold og Vingulmark (og Uplanders)         og gift med Alvhild Alvarinsdotter

2.    Olaf var Olav Gudrødsson Geirstadalf (ca. 770-ca. 840), konge av Vestfold og gift med Liva. Han         var halvbror til Halvdan Svarte, dvs onkel til Harald Hårfagre

3.    Helgi, konge av Vestfold (ca. 785-ca. 850), var Olafs sønn og bror til Ragnvald Heidumhære. Han         var gift med Thora Aslaug Sigurdsdatter fra Danmark

4.    Ingjald Helgesson (ca. 805-ca. 842), var Helges sønn og gift med Thorberga Sigurdsdatter.

5.    Oleif / Olave (ca. 825-ca. 872), også kalt Olaf Hvite, var sønn av Ingjald Helgesson, og ble i 853         konge av Dublin. Han var gift med Aud den djupøygde (ca. 830-ca. 920).

(Kildene har litt forskjellige fødsels- og dødsår.)

Enkelte irske kilder sier at far til Olav Hvite het Godfrey eller Gudrød ¹³. I så fall er det antagelig fetteren til Ingjald, og relasjonen til Olav Geirstadalf er den samme. Også her er antagelsen at Landnamabok er mer troverdig enn andre kilder.

Det er godt dokumentert at Olav Kvite drev omfattende handel, men var også på plyndringstokter til bl a Normandi ¹³. Han ble rik på gods og slaver.

Olav Kvite besøkte neppe Gjerstad i Bamble, men vi vet ikke. Mange nordmenn var i Irland i handel eller plyndring, og med den betydning slekt hadde på den tiden, kan det nok ha vært kontakt over Nordsjøen. Det er derfor usikkert om noe av Olav Hvites rikdom havnet på Gjerstad.

Uansett var stormennene på Gjerstad godt bemidlet. Olav Geirstadalf selv var nok velstående. Han «var en mektig mann og en stor kriger» iflg Snorre ^10a. Dessuten, sønnen, Ragnvald Heidumhære, ble gift med datteren til Sigurd Hjort, som var småkonge av Romerike. I den slekten finner vi flere konger og storbønder, bl a kongen av Danmark og kongen av Sachsen.

Gjerstad omfattet også Omborgsnes. Der passerte skipstrafikk bl a med brynestein fra Eidsborg. Ved Omborgsnes var det en tollstasjon, og inntektene tilfalt Gjerstadbonden ^2e.

Dette skrives for å få frem at det høyst sannsynlig var velstående stormenn på Gjerstad i flere generasjoner. Det er ikke funnet hvem som bodde der i generasjonene etter Olav Geirstadalf, men storgårder gikk gjerne i arv i flere generasjoner.

Jeg tror derfor at Olavskirken ble finansiert av Gjerstadbonden.

5 Plassering av kirken på storgård

Plassering av kirken kan ha flere begrunnelser. Den ene er nærheten til Gjerstad. Den andre av politisk uro i Norge på den tiden kirken ble bygget.

En artikkel på Oslo Universitets hjemmeside ¹⁵, sier bl a: «De første kirkene i Norge ble bygget i tre. Mange ble etter hvert erstattet av steinkirker, men det ble også bygget permanente kirker i tre gjennom utvikling av den teknikken som vi i dag kan se i stavkirkene. Det var betraktelig dyrere å bygge i stein enn i tre. Steinkirkene ble derfor hovedsakelig oppført i byer og i rike jordbruksbygder, mens trekirkene dominerte ellers.»

Da kristendommen ble innført i Norge, ble det bygget mange kirker på storgårder. «De fleste kirkene ble reist av lokale stormenn på deres egen grunn. De til­satte selv presten og hadde god kontroll over både kirkebygg og prest» ²⁰. Noen kirker ble finansiert av kongen, men de lå på kongsgårdene. Dette mønsteret ser vi i den aktuelle tidsperioden. Det var ingen kongsgård for rikskongene i Bamble, men Gjerstad hadde, dersom hypotesen stemmer, vært gården til en småkonge (Olav Geirstadalf).

Vi vet ikke sikkert, men mye tyder på at Gjerstad, Linderygg og Skeidi (prestegården) var en gård på den tiden ^2g. Gjerstad var dermed en meget stor gård med intekter fra toll og handel. Kanskje var det på gården også en formue basert på vikingtokter i vest og arv fra inngiftede kongeslekter.

Rundt år 1100 var det lite vegetasjon i området mellom Gjerstad og stedet der Olavskirken ble bygget. Det var derfor fri sikt fra Gjerstad til Olavskirken. Storbøndene likte å vise frem sin rikdom. Dersom kirken ble finansiert av Gjerstadbonden, passer det godt inn i det mønsteret vi ser ellers i Norge. Kirken var et synlig bevis på Gjerstadbondens rikdom og den ble plassert slik at han kunne se den hver dag fra gården. Og han kunne vise den bort til slekt og venner på besøk.

Arkitekt og historiker Jan Brendalsmo med doktorgrad i Steinkirker og deres byggherrer ^3a: «Kirken er temmelig forseggjort, så byggherren må ha hatt evne og vilje til å vise seg fram, skryte av sin makt» og «At Bamble kirke har sitt stilmessige forbilde så langt unna som domkirken i Stavanger, og ikke for eksempel kirkene i Tjølling eller Bratsberg, skyldes trolig at byggherren hadde de beste forbindelser med de som fikk bygd domkirken».

Enkelte kilder indikerer at Dag Eilifson i Skien finansierte Olavskirken ^2c. Han hadde nær kontakt med kongen, og hans søster var abedisse på Gimsøy kloster. Imidlertid er det lite sannsynlig. Som nevnt ble kirker enten bygget av konger beliggende på deres kongsgårder, eller av storbønder, beliggende på deres gårder.

Plasseringen av kirken er derfor logisk dersom Gjerstadbonden finansierte den.

6 Plassering av kirken i periode med borgerkrig

Vi vet ikke hvorledes storbøndene i Bamble ble involvert i rivaliseringen mellom de forskjellige kongsemner i borgerkrigstiden (1130-1240). Med den trafikken det var langs kysten med aggressive kamphaner, er det trolig at de deltok på en eller annen måte. Dette betydde også at de måtte beskytte seg mot overfall.

Uroen startet da Sigurd Jorsalfar døde i 1130 ¹⁴. Harald Gille, yngste bror til Sigurd Jorsalfar, og sønnen til Sigurd Jorsalfar, Magnus den blinde, startet «bråket». Det var nok Harald som ledet an. Begge mobiliserte støtte, Magnus på Vestlandet og i Trøndelag og Harald i Viken. Begge fartet frem og tilbake langs kysten for dels å rekruttere støttespillere og dels for å straffe de som de ikke fikk støtte fra. Dermed ble det behov for å forsvare seg. Dette utviklet seg altså fra 1130.

Så litt engelsk historie. Fra barnelærdommen husker vi at Wilhelm Erobreren vant England i et slag i 1066. Han kom fra Normandie i Frankrike. Der hadde det vært store uroligheter og kriger der norrøne vikinger laget «bråk». (Wilhelm Erobreren var for øvrig tippoldebarn av Rollo, som ble Hertug av Normandi etter et vikingtokt mot Frankrike. Det er litt diskusjon blant historikere hvor Rollo kom fra. Mye tyder på at han var svoger til Harald Hårfagres datter Ålov, men dette er altså litt usikkert.)

I denne perioden, altså før 1066 i Frankrike, ble steinkirker med tårn vanlig som forsvar mot angripere. Tårnene hadde flatt tak og skyteskår, som gjorde dem enklere å forsvare. De hadde dessuten god utsikt over terrenget. Dermed kunne vaktposter se angripere på lang avstand og varsle lokalbefolkningen, som dermed kunne søke beskyttelse i kirken.

Da Wilhelm erobreren vant England, ble denne skikken tatt opp der og erstattet de gamle treborgene, som var vanlige i England før 1066. Treborgene var svært sårbare for ild, og ble ofte satt i brann under angrep. Normannerne var underlegne i antall og ikke populære. Wilhelm fikk derfor bygget et system av store steinborger, som sammen med steinkirkene dannet et sterkt forsvar mot opprør blant de overmannede engelskmennene.

En rekke byggelag hadde jobb i mange år med byggingen av slike kirker over hele England. Mange av dem er i bruk fortsatt. Jeg har selv reist mye i England og Skottland og sett flere av disse kirkene.

Fra 1066 til 1130 er det 64 år. Etter en sterk byggeinnsats av steinkirker i England og Skottland, avtok behovet der. Byggelagene søkte andre markeder. Et marked fant de i Norge. Kontakten over Nordsjøen var meget god. Det bodde mange med norske røtter i spesielt Skottland og det nordlige England etter vikingetiden, og det var sterke familiebånd mellom landene. Dessuten var det stor handel.

Undersøkelser av steinkirker i Norge indikerer at et byggelag først fikk et oppdrag i Stavanger mellom 1090 og 1100. Det er interessant å notere at tårnene på domkirken i Stavanger fikk sin spisse form først i 1746 ^1b. Etter hvert ble det bygget flere, men enklere, steinkirker østover i landet. Det er mange indikasjoner på at Olavskirken ble bygget av et slikt byggelag.

På den tiden var det nesten ikke farbare veier for soldater og transport. Kysten var løsningen, og det meste av person- og godstrafikken foregikk på skip. Rognsfjorden kunne være vanskelig å krysse i uvær, og Vinje lå godt til med god havn. Det er påvist et stort båthus ^2b, rundt 30 meter langt, i Hervik ved Vinje fra den tiden. Det lå vel 2 meter over havnivået på den tiden (havnivået for 1000 år siden i Bamble var 4-5 meter høyere enn i dag). Det gikk en hulvei (nærmest en sti) fra Vinje til Gjerstad via kirken. Avstanden mellom naustet og kirken er ca. 1 km.

Fra tårnet i kirken kunne man se nedover Trolldalen mot Vinje fordi det da var langt lavere vegetasjon. Dersom det kom fiendtlige soldater fra Vinje, kunne vaktposter i kirkens tårn se dem og slå alarm. Kirken var så stor at folk i nærområdet kunne søke tilflukt i der, og fra tårnet kunne forsvarerne hindre angriperne i å komme inn. Dessuten, en steinkirke brenner ikke. Kirken kunne derfor være plassert slik med hensikt for å kunne forsvare seg mot angripere fra rivaliserende grupper. Fra tårnet var det også god sikt både vestover og østover, der det gikk stier. Knut Segtnans tegning av kirken^2d slik den er gjengitt i Kongesiket Vestmar, stemmer med min teori om kirken som forsvarsverk og tårn med flatt tak og skyteskår.

Det kan derfor både ha vært Gjerstadbondens ønske om å vise bort sin rikdom og behovet for et forsvarsanlegg som begrunner plasseringen av kirken.

7 Når ble kirken bygget

Antagelsen har vært at kirken ble bygget rundt 1150. Det kan være det nærmeste vi kommer. Jeg vil likevel ta med en hypotese som indikerer at den ble bygget litt tidligere.

En slektning av meg, Harald Eilertsen, hadde som gutt hørt en historie om Haraldsøy. Denne øya ligger i Brevikstrandfjorden der Haralds forfedre hadde bodd. Historien gikk ut på at navnet Haraldsøy stammet fra en konge som hadde overnattet der på sin reise langs kysten østover. Han skulle besøke Olavskirken.

Muntlige sagn møtes alltid med en viss skepsis. Imidlertid var dette sagnet så enkelt og uten detaljer, så hvem vet om det kan stemme. Husk at den muntlige tradisjonen sto sterkt i tiden før TV og skrevne kilder. I sosiale sammnhenger ble historie og historier formidlet til neste generasjon. Dessuten, dette førte også til at hukommelsen nok var bedre enn vanlig i vår generasjon. Det er dessuten mange eksempler på at myter er bekreftet ved ny forskning og arkeologiske funn. Jeg har derfor forsøkt å finne om det var mulig å få bekreftet sagnet.

Som nevnt tidligere ble det kamp om kronen etter Sigurd Jorsalfars død i 1130. Harald Gille fartet langs kysten i perioden 1130 til han døde i 1136. Halvbroren og medkongen Magnus ble tatt til fange av Harald den 7. januar 1135 i Bergen¹⁴. Han ble kastrert og blindet, og fikk den ene foten hogd av, før han ble satt som fange på klosteret på Munkholmen ved Trondheim. Etter dette fikk Magnus tilnavnet Blinde.

Slik ble Harald Gille enekonge i landet. Men et nytt kongsemne kom nå inn i bildet. Sigurd Slembe, som hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt, dro sommeren 1136 til Bergen, oppsøkte kong Harald og krevde en del av riket. Men han ble avvist og måtte rømme Bergen. Sigurd lot det ikke gå lang tid før han dukket opp i Norge igjen. Senhøstes 1136 kom han tilbake til Bergen i all hemmelighet, og om natten den 13. desember 1136 overfalt han Harald, som var til sengs med en frille, og drepte ham. Harald Gille var på denne tiden mest i Bergen. Det er derfor usikkert om han var på farten langs kysten i oktober dette året. Det er nok mer sannsynlig at han han fartet rundt for å konsolidere stillingen som enekonge i 1135.

Olavskirken ble antagelig innviet en 4. oktober ^2h. Jeg har ikke funnet kilder som dokumenterer dette, og jeg vet ikke hvor Arne Flaatten fant denne datoen. På denne tiden av året er det ofte uvær. Rognsfjorden er ugrei i uvær, og høststormene kan gjøre det umulig å ferdes over fjorden. Selv et vikingeskip må gi tapt.

Den eneste kongen med navn Harald som kan ha hatt ærend i Olavskirken er Harald 4. Magnusson (Harald Gille). Det er altså ikke utenkelig at Harald Gille besøkte den lune havna nord på Haraldsøy en stormnatt i oktober, kanskje i 1135.

Kan det tenkes at han skulle besøke kirken i forbindelse med innvielsen? Dersom det er tilfelle, kan det ha vært 4. oktober 1135. Han døde 14. desember 1136 i Bergen. Som nevnt over, var han neppe på tur østover fra Bergen denne høsten, men vi vet ikke.

Vi får neppe bekreftet denne hypotesen dersom det ikke dukker opp nye kilder fra Riksarkivet eller andre arkiv. Likevel, det er en morsom tanke.

For ordens skyld: Det er senere ingen konger med navn Harald før vår nåværende konge, Harald 5.

8 Oppsummering

Den første delen av min hypotese var at Olavskirken ble finansiert av den velstående Gjerstadbonden, som antagelig var en etterkommer etter Olav Geirstadalf,  både for å vise frem sin rikdom og for å beskytte folk i nærområdet mot angrep i en urolig tid.

Dermed ble den fysiske plasseringen logisk, både fordi den lå synlig fra Gjerstad og fordi det fra tårnet på kirken var sikt både mot Vinje, der angripere kunne komme sjøveien, men også mot Riis i øst og Grøtekastet i vest, der det gikk stier. Jeg tror denne antagelsen er relativt sannsynlig, men hvem vet. Her kan det komme overraskelser dersom nye kilder blir oppdaget..

Den andre delen av min hypotese var at Olavskirken ble innviet 4. oktober 1135. Denne antagelsen er basert på et sagn som neppe kan verifiseres. Den er derfor mer usikker, men mange sagn har vist seg å være korrekte, så jeg våger derfor å fremme hypotesen i håp om at noen kan bidra til å bekrefte eller avkrefte den.

9 Kilder

1.    Wikipedia, søkbart oppslagsverk på internett)

       a.    Olavskirken (https://no.wikipedia.org/wiki/Olavskirken_ruin)

       b.    Stavanger domkirke (https://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger_domkirke)

2.    Kongeriket Vestmar II, 2013, Arne Flaatten

       a.    Side 23

       b.    Side 37

       c.    Side 67

       d.    Side 73

       e.    Side 86

       f.     Side 141

       g.    Side 69

       h.    Side 74

3.    Årsskrift for Bamble Historielag

       a.    År 1999, side 61

       b.    År 2016, side 23

4.    Fra hov til kirke, 1995, Arne Lund (redaktør)

5.    Brosjyre om Olavskirken, Arne Lund, (Min hjemmeside                                                                 https://www.oursmallworld.org/bamble%20historie/olavskirken.html)

6.    E-post

       a.    til Tom Hafredal, formann i Bamble Historielag, 13.10.2014

       b.    fra Pål Bratbakk, sogneprest i den katolske kirke i Oslo, 12.5.2015

       c.    fra Vatikanets arkiver i Roma, 15.5.2015

7.    Diplomatarium Norvegicum, søkbare dokumenter fra Vatikanet til og om Norge fra ca. 1198 til             1570 tilgjengelig på internett

       a.    (https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=524&s=n&str=)

       b.    (https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=10736&s=n&str=)

8.    Telemarks Historie, 2014, Bind 1, side 133, 138)

9.    Norske Gaardnavne, Bratsberg Amt, 1914, Olaf Rygh, side 55

10. Kongesagaer, Snorre Sturlasson, 2012,

       a.    Bind 1, side 25, 69-71

       b.    Bind 1, side 176

       c.    Wikipedia, sitatet ikke funnet i Snorres kongesagaer eller Flatøybok. Det er heller ikke                        funnet spor etter ham i irske kilder.                                             https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Geirstadalv_Gudr%C3%B8dsson#Referanser)

11. Heimskringla, islandsk originaltekst tilgjengelig på internett       (https://heimskringla.no/wiki/%C3%93lafs_%C3%BE%C3%A1ttr_Geirsta%C3%B0a%C3%A1lfs)

12. Store Norske Leksikon, Nils Petter Thuesen, tilgjengelig på internett (https://snl.no/Olav_Kvite)

13. Bergsveinn Birgisson: Den svarte vikingen, Vigmostad Bjørke, 2019, side 148, 151 m fl

14. Den «hellige» kong Harald Gille (~1103-1136), 2018, Per Einar Odden, tilgjengelig på internett            (https://www.katolsk.no/biografier/historisk/haragille)

15. Norgeshistorie, De første kirkene i Norge, 2017, tilgjengelig på internett                                            (https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0933-de-forste-kirkene-i-norge.html)

16. Øystein Ekroll: Kirker i Norge, middelalder i stein, side 14, ARFO 2000

17. Øystein Ekroll: Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen, side 233, Det norske              samlaget 1997

18. Flatøybok (skrevet før 1387 av presten Jon Tordsson på Island): Fortælling om Olaf Geirstade-Alf,        dansk oversettelse, tilgjengelig på internett                                 (https://heimskringla.no/wiki/Fort%C3%A6lling_om_Olaf_Geirstade-Alf_(C.C.Rafn)

19. Landnamabok, del II, kapittel XV og del II, kapittel XIX, tilgjengelig på internett i engelsk                    oversettelse                                                                                 (https://archive.org/stream/booksettlementi00ellwgoog/booksettlementi00ellwgoog_djvu.txt)

20. Hans Jacob Ording: Norgeshistorie, Kongens og kirkens folk i høymiddelalderen, Universitetet i            Oslo. Tilgjengelig på internett. (https://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/0901-kongens-og-        kirkens-folk-i-                                               hoymiddelalderen.html#:~:text=Etter%20at%20kristendommen%20ble%20formelt%20vedtatt%20i   %201024%2C,kirkene%2C%20og%20biskopene%20var%20del%20av%20hirden%20deres.)

21. Odd Robbestad: Omkring Vestmar-navnet, Årsskrift 1987 for Kragerø og Skåtøy historielag, side          170

Skrevet 15. 10.2015

Oppdatert 18.4.2025