Debatten om Islam i Norge har mange aktører, både etnisk norske og muslimer med innvandrerbakgrunn. Motivene for innlegg i media, filmer og bøker er forskjellige, men de fleste er opptatt av integrering, noen er opptatt av radikal islam og noen er opptatt av fremveksten av fremmede kulturer i Norge.

Mitt generelle inntrykk er at mange med etnisk norsk bakgrunn ikke har satt seg inn i hva islam er, men har grepet fatt i fragmenter. Mange av muslimene er opptatt av å forklare islams egentlige budskap i forhold til disse fragmentene og hva islam er og ikke er.

Noen eksempler er bruk av hijab og niqab, dødsstraff for frafall fra islam, dødsstraff for homofili, forbud mot ekteskap mellom muslim og ikke-muslim, tvangsekteskap, undertrykkelse av kvinner, æresdrap, halal/haram, jihad og islamsk lov (sharia) brukt i Norge. Radikalisering og spesielt IS-krigere har vært i fokus, og terrorisme med bl a utgangspunkt i Paris og Brüssel har skapt oppstyr.

I min ungdom leste jeg om de store religioner og anskaffet deres hellige skrifter. Mitt utganspunkt den gangen var hva som fantes av likhetspunkter i religionene, ikke hva som skilte. Jeg fant mye som det burde være mulig å samles om og dermed redusere konfliktene mellom religionenes tilhengere. Jeg var ung og naiv.

Det siste året (2015) er koranen lest fra perm til perm, dessuten en samling hadither, bøker om islams opprinnelse, historie og utvikling. Dette har ført til et endret syn på islam og bekymring for den videre utvikling.

Innvandring

Mange innvandrere med muslimsk bakgrunn reiser fra et land der de ikke ønsker å bo av forskjellige årsaker. De kommer til Norge, som er et land der de ønsker å bo. Norge oppleves som attraktivt. Det er trygt, det gir muligheter for et godt liv med god økonomi. De reiste fra noe som ikke var så attraktivt. Likevel tar mange med seg sitt gamle miljøs verdier og regler og mange ønsker å innføre sitt gamle miljøs sharia-lovgivning.

Hvorfor reiste de da hjemmefra? Hvorfor omfavner de ikke den frihet og de verdier vi har utviklet i Norge?

Islam

Muhammed var den siste delen av sitt liv en voldelig hersker. Den delen av Koranen som kom først i tid hadde enkelte tolerante vers. Den delen som kom senere var overhodet ikke tolerant, og den var full av vold.

De som ikke konverterte til islam, fikk to muligheter: Enten betale en skatt for å få beholde sin religion eller dø.

Tilhengerne hans var krigere. De erobret først nærområdet og utvidet etter hvert sitt territorium til det meste av dagens Saudi-Arabia. Etter Muhammeds død la de under seg bl a store landområder i Nord-Afrika og Midtøsten og deler av Spania.

Det er skrevet en del med positivt fortegn om den perioden deler av Spania ble styrt av muslimer. Mye er faktisk feil. De spanjoler som ikke konverterte til islam, måtte følge en rekke adferdsregler som var ydmykende og innebar sterke restriksjoner. Det samme gjelder land der islam er utbredt senere.

Mange tenker på islam som en religion. Det er feil. Det er en religion og en lovsamling. Den er grunnlaget for en statsform. I dag omtales av og til kalifatet som muslimenes mål. Det er et samfunn uten grenser som inkluderer alle muslimer i verden og som har et styresett basert på koranen og hadithene. Kalifatet er overordnet nasjonene. Nasjonenes lover og verdier skal være underordnet kalifatet og sharia.

Et sentralt punkt i islam er at dette er den eneste sanne religionen og Allahs sendebud, Muhammed, er fullkommen. Han var ufeilbarlig. Han kan ikke kritiseres eller avbildes.

Konservative muslimer

Konservative muslimer er bokstavtro i sin lesning av koranen og hadithene. De ønsker at islam skal praktiseres slik den ble praktisert på Muhammeds tid. Når vi vet at islam på den tiden var ikke bare misjonerende, men la under seg og konverterte andre befolkningsgrupper med vold, er det forstemmende å være vitne til at de konservative muslimer vinner frem i en rekke land, også i Europa. Respekten for liv mangler fullstendig og grusomhetene i voldelige konflikter er forferdelige, det er beskrevet i historien og det ser vi i dag i Syria og Irak.

I Gøteborg, i Stockholm, i London, i Brüssel, i Paris og i andre byer er det parallellsamfunn der bare streng praktisering av islam er tillatt. Vestlige verdier blir ikke akseptert. Myndighetene, også politiet, har mistet kontrollen. Kriminalitet, arbeidsledighet, mangel på utdannelse preger innbyggerne i disse bydelene. De lever i sin verden styrt av konservativ islam. De er en økende del av befolkningen. De representerer en trussel mot oss andre.

Det sies at vi ikke har slike parallellsamfunn i Norge. Se til Fredrikstad, se til Larvik, se tendensene. Er vi så sikre på at vi kan styre utenom det problemet i Norge? Jeg er det ikke. Det er antagelig bare et spørsmål om tid. Med den tilstrømmingen vi har av muslimer, selv om antallet er mindre våren 2016 enn høsten 2015, er det uvegerlig en vekst i andelen av den norske befolkningen som er muslimer. Utviklingen i andre land viser at når denne andelen øker, blir det også flere konservative muslimer. Gode integreringstiltak er viktige, men når ikke alle!

Moderate muslimer

Det er mange muslimer som ikke bekjenner seg til den konservative praktiseringen av islam. Mange er godt integrert, er godt utdannet og bidrar på en god måte til samfunnet.

Mange er praktiserende muslimer, men mange er etter hvert også blitt sekulære muslimer. De følger Norges lover og lever de verdiene vi har i vårt samfunn. Det er bra. Slike innvandrere vil vi ha. Snart er de ikke lenger innvandrere men norske. Noen er det allerede.

Et spørsmål som det ikke er noe entydig svar på: Hva gjør de moderate muslimene dersom de konservative vinner frem? Vil de stå sammen med de etnisk norske og forsvare våre lover og verdier eller vil lojaliteten til islam være så sterk at de enten blir stående som passive tilskuere eller sågar støtter de konservative?

Dersom vi ser på utviklingen i andre land, der konservative muslimer har vunnet frem, er det grunn til å stille spørsmålet. Svaret burde være enkelt i Norge, men jeg er ikke sikker. Her har de moderate muslimer en oppgave: Kommuniser hvor dere står. Er dere nordmenn med hud og hår, eller sitter det noe igjen innerst inne i dere som skaper bånd til islam som er sterkere enn til Norge?

Befolkningsfremskrivning og demokrati

Spørsmålene over er ikke uten relevans i en periode der muslimer utgjør en stadig større del av befolkningen. I enkelte bydeler i Oslo, er de nær ved å kunne overta styringen på demokratisk vis. Hvem vil da dominere, de konservative eller de moderate? Vil de konservative tvinge sin politikk på de moderate? Det er eksempler på det i andre land, bl a en bydel i London. 

Også nasjonalt kan dette bli en problemstilling på ikke veldig lang sikt. Med fortsatt stor innvandring fra muslimske land, og med en gjennomgående høy fødselsrate blant muslimer, vil andelen øke sterkt i årene fremover. Som pensjonist vil jeg neppe oppleve at dette blir satt på spissen, men barn og barnebarn kan komme til å oppleve mye uro og konflikter når muslimene vil ta kontroll.

Dette kan bare unngås ved at politikerne forstår hva som er i ferd med å skje, og stopper innvandringen fra muslimske land.

Allerede nå er det mange taleføre muslimer som ønsker endringer i norske lover og regler.

Vi har i Norge politikere som er opptatt av at alle skal ha det bra i Norge, og vil gjerne møte fremmedkulturelle på en positiv måte. I utgangspunktet er dette positivt. Samtidig er det ofte mangel på langsiktighet og konsekvensene av vedtak som gjøres i dag er ofte ikke gjennomtenkt. Det er ikke nok å tenke et år eller to frem i tid. Vi må tenke en generasjon eller tre frem i tid. Klimadebatten har fått øynene opp på mange at det vi synes er OK i dag kan få katastrofale konsekvenser 100- 300 år frem i tid.

Det samme gjelder faktisk folkevandringer. Skolens historiebøker forteller noe om dette, men de som er interessert i historie og har lest mer om konsekvensene av folkevandringene, vet at det blir store samfunnsomveltninger når kulturer kolliderer. Dagens politikere er ikke tilstrekkelig oppmerksomme på det, og har ikke kunnskap nok til å se sammenhengen mellom de små skritt som skjer år for år og det store bildet som dreier seg om flere generasjoner.

I et velfungerende samfunn som vårt, kan nye landsmenn på demokratisk vis, gjennom valg og flertallsvedtak, endre vårt samfunn dramatisk. Vi som har våre røtter her kan bli satt til side og ende som spanjolene i den tiden deler av Spania ble styrt av muslimer. Det er ikke noen hyggelig tanke, og forhåpentlig kan vi unngå å komme dit.

Politikk og politikere

Våre politikere er gjennomgående dyktige og velmenende personer som vil det beste for oss som bor i Norge. Med den enorme informasjonsstrømmen som er tilgjengelig om alt mulig, er det viktig at ikke alle må sette seg inn i alt. Derfor er det smart å la et mindre antall demokratisk valgte personer ta utfordringen det er å sortere ut hva som er relevant informasjon for samfunnsstyringen, og ta de nødvendige beslutninger.

Det kan tenkes at partipolitikk begrenser den enkelte politikeres evne til å ta selvstendige standpunkt basert på egen kunnskap. Det kan også tenkes at sunn fornuft av og til kunne være et godt utgangspunkt fremfor dogmatikk og partidisiplin. Av og til kunne det kanskje også vært fornuftig å skjære igjennom forskjellige særinteresser og dermed unngå langvarige, tidkrevende og ressurskrevende prosesser før vedtak kan tas.

Likevel er vårt politiske system i hovedsak godt egnet i et land som vårt.

Det som i enkelte spørsmål mangler er langsiktig konsekvenstenkning, som nevnt over. Det er bra å være snill mot andre som ikke har det så bra som oss, men det går en grense mot hensynet til de langsiktige konsekvenser for oss som har våre røtter her. Antagelig er vi nå godt forbi denne grensen.

Dessverre har folk flest heller ikke kunnskap nok til å se de langsiktige konsekvenser av utviklingen, og dermed blir i hovedsak de samme politikerne valgt lokalt og sentralt om og om igjen. Vi trenger mer kunnskap i samfunnet, og vi trenger kunnskapsformidlere som er objektive, analytiske og langsiktige i behandlingen av den kunnskapen som formidles.

Media og journalister

Dermed er vi over på medias viktige rolle i samfunnsutviklingen. Kunnskapsformidling er ikke medias sterke side. Stoff vinkles, informasjon bearbeides ut fra journalistens ståsted og motiver, fakta brukes ikke alltid dersom de ikke passer inn i journalistens formål med formidlingen. Det er ikke nødvendigvis bevisst uærlighet, men snarere at de har en plattform, politisk eller filosofisk, som basis for egne holdninger og preferanser. Den virkes som et filter, ofte ubevisst.

Det er viktig å ha et åpent sinn i all faktainnsamling og bearbeidelse av informasjon før den formidles. Media har et samfunnsansvar. De bør bidra til at befolkning og politikere får et nyansert, balansert og korrekt bilde av det som skjer i verden rundt oss.

Dessuten: Det er i media ofte en jakt på «syndebukker». Dramatisk stoff som kan øke opplaget omfatter ofte enkeltpersoner som har gjort noe som det kan skapes en historie av. Det er ikke alltid journalisten er objektiv eller at personen får rettferdig omtale.

Politikere er en utsatt gruppe i denne sammenhengen. Det kan nok være at politikere har kommet med utsagn og løfter som de senere angrer på. Journalister har i så fall et godt utgangspunkt for å sette politikeren i forlegenhet.

Verre er det dersom politikere står for et syn som ikke passer med journalisters oppfatning, f eks om innvandring av fremmedkulturelle. Her har media i årevis påvirket den politiske debatten og politiske vedtak.

Det kan virke som om enkelte politikere av og til ikke tør ta belastningen med mediekritikk i spørsmål som er kontroversielle. Det er for ubehagelig.

Her burde media utøve større selvkritikk. Deres oppgave er ikke å styre samfunnet, det er politikernes rolle. Media skal bidra til folkeopplysning, og bør være rimelig objektive og analytiske. Dette gjelder også innvandring.

Forskning og forskere

Det gjøres en del forskning på innvandring og dens konsekvenser. Det er bra. Imidlertid er det lite forskning på de langsiktige (generasjoners) konsekvenser på befolkningsstruktur, kulturell påvirkning, politisk påvirkning, religiøs påvirkning osv der også historiske erfaringer fra andre land er tatt inn.

Enkelte analyser av befolkningsutviklingen er gjort, der innvandring fra forskjellige land/områder er tatt inn. Det er imidlertid ikke tatt inn noe om religion. Dette oppfattes som uakseptabelt. Basert på ovenstående, er det ikke det.

De som tilhører islam burde fremgå eksplisitt. Helst burde de også grupperes i konservativ islam og moderat islam, men det er antagelig vanskelig å definere objektive kriterier her.

Forskere er ikke politikere, de skal være nøytrale, objektive, sannhetssøkende personer som skal fremlegge fakta. De må samtidig ikke være redd for å ta tak i kontroversielle temaer. Kanskje er det spesielt behov for innsats her for å fjerne myter og bringe debatter på feil spor inn på rett spor.

Kunnskap om islam er uhyre viktig, slik samfunnsutviklingen er i Norge og andre deler av verden. Vi må ikke gå videre på et spor som er basert på myter og ønsketenkning. Forskning kan være til stor hjelp. Det samme gjelder media, i sin formidling av forskningsresultater.

Skrevet 8. mai 2016