Samfunn og politikk

- Innvandring 1

Verden blir mindre

Vår lille klode er blitt mindre de siste ti-årene. Fly gjør det enkelt å bevege seg over store avstander fysisk. Kommunikasjonsteknologi bringer levende bilder fra hele verden inn i stua i samme øyeblikk som det skjer. Vi kan følge bedre med og, dersom journalistene refererer på en objektiv og helhetlig måte, få en bedre kunnskap om hva som skjer i hele verden.

Selv om vi i Norge og resten av den vestlige verden har det materielt meget godt, har vi alltid usikkerhet hengende over oss. Terrorisme og annen vold kan sette verden i brann. Jeg er ikke uten en viss optimisme i et langt tidsperspektiv. Internasjonal handel, TV, reisevirksomhet, felles institusjoner som FN, WTO, WHO osv gir mer kontakt og dialog enn før. De store land samarbeider mer enn før fordi de er tjent med det. Likevel vil det ta generasjoner å oppnå at konflikter løses uten vold.

Forskjellene mellom rike og fattige land er en utfordring. Konfliker mellom folkegrupper og mellom land er et problem. Begge deler må løses for å oppnå at vi alle skal få et bedre liv. Med fattigdom og konflikter oppstår behovet for å flykte eller å flytte, fra probleme til mulighetene.

Folkevandring

De som flykter eller flytter har håp om noe bedre. De som tar imot og åpner sitt land og sitt miljø for disse, har forskjellige motiver.

Mange er snille fordi de synes synd på de som kommer. Noen ser muligheten til å utnytte de som kommer. Politikere er opptatt av gjenvalg, og gjør det de tror appelerer til velgere og journalister. Noen synes at de som kommer trenger seg på, f eks ved at det blir trangere i arbeidsmartkedet, og at velferdssystemet kommer under press. Over tid kan de verdier og normer som er utviklet over generasjoner bli utfordret.

Forskjellighet kan i seg selv skape usikkerehet og være en utfordring. Respekt og toleranse er to gode ord. Vi er alle født likeverdige, men er samtidig forskjellige. Toleranse for forskjellighet er viktig. Det er en forutsetning for at vi kan vise hverandre respekt.

I generasjoners perspektiv tror jeg det vil skje en langt større integrasjon mellom folkeslagene enn vi har i dag. Det må modnes frem en holdning til mangfold basert på respekt for hverandre uanset religion, etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, kjønn, hudfarge eller andre karakteristika. Vi er alle født likeverdige. Vi er alle ulike. Vi kan leve godt sammen. Men det kommer ikke av seg selv, og er ikke gratis.

Integrasjon

I Norge har vi de senere år hatt en utvikling som bekymrer mange. Vi klarer ikke å integrere fremmedkulturelle innvandrere på en god måte. Vi har store konsentrasjoner av innvandrere i enkelte geografiske områder. På enkelte skoler er det nesten ikke etnisk norske barn. Vi har et nivå på kriminaliteten blant personer med innvandrerbakgrunn som er uakseptabelt.

Heldigvis er de fleste med fremmedkulturell innvadrerbakgrunn flotte mennesker, som er godt integrert og som gjør en god jobb. Det er dessverre slik at de med innvandrerbakgrunn som begår kriminalitet, bidrar til stigmatisering av de som er veltilpasset.

En annen side ved dette er at nordmenn er snille. Når vi hører om enkeltpersoners vanskeligheter, vil vi så gjerne hjelpe. Flyktninger og andre personer fra fattige områder som kommer til rike Norge, må selvfølgelig hjelpes. Jeg har stor sympati for det. Imidlertid kan de lange linjer og konsekvenser bli borte i enkeltpersoners problemer. Det er av og til slik at hjelp for å dekke øyeblikkets behov kommer først, selv om det vil skape problemer for våre barn og barnebarn. Tanken på langsiktige konsekvenser blir ofte borte når enkeltpersoners skjebne berøres.

Min oppfatning er at vi bør ta en pause i innvandringen til vi har fått en tilfredsstillende situasjon for de som allerede er her. Kynisk? Nei, bare realistisk. Dersom de negative holdningene til invandrere fortsetter å utvikle seg, vil det etter hvert skape en uholdbar situasjon. Det dreier seg om psykologi. Konfliktnivået kommer til å øke med stigende andel av den norske befolkning med fremmedkulturell innvandrerbakgrunn, særlig dersom vi ikke får kriminaliteten ned. Integreringen blir vanskeligere. Det kan utvikle seg hat. Voldsnivået vil antagelig øke. Vi kan bare se til enkelte andre land i Europa. Jeg kan vanskelig tenke meg at nordmenn vil akseptere en slik utvikling.

Styring av Norge

Vi bør også starte debatten om hvorledes Norge skal styres etter hvert som andelen av fremmedkulturelle innvandrere øker. Med nærmere 10 % av den norske befolkning med fremmedkulturell bakgrunn, er dette ikke et påtrengende spørsmål ennå. Tendensen er imidlertid at denne andelen er i sterk vekst. Det tar neppe mange ti-år før andelen er 20 %. I enkelte byer kan andelen snart komme over 50% dersom tendensen fortsetter.   

Det er på den ene side naturlig at de fremmedkulturelle tar del i de demokratiske prosesser som vi har i Norge. Det er også relativt innlysende at verdier, lover og regler vil bli vesentlig påvirket etter hvert som de får en større andel av stemmene på Stortinget og i regjeringen. Vi må starte modningsprosessen før det blir et nytt konfliktområde.

Det jeg ønsker, er å komme videre på en god måte, slik at vi kan begynne å motta fremmedkulturelle innvandrere igjen. Da er det etter mitt skjønn nødvendig å først stoppe opp litt, for å sikre at den negative stemningsbølge i det norske folk ikke forsterker seg og kommer ut av kontroll. I det lange løp vil både innvandrerne og Norge være tjent med det.

Sterk vekst

Dagbladet hadde 12.11.2009 en artikkel der to forskere påviser en interessant problemstilling: Folks vurdering av hvor mange innvandrere vi har i Norge er høyere enn virkeligheten. Det inntrykket vi har, påvirker selvsagt våre holdninger. Det er derfor nødvendig å få frem fakta. De to forskerne har også påvist at det i 2008 var ca 350.000 personer i Norge med ikke-vestlig bakgrunn. I 1970 var det færre enn 10.000. Det kan vel tenkes at mange er påvirket av denne sterke veksten og er engstelige for en videre utvikling med høye innvandringstall? Når det er problemer med integreringen, er det kanskje naturlig at folks holdninger til ikke-vestlige innvandrere er i utakt med politikernes gode intensjoner. Det jeg har skrevet om behovet for å ta en pause i innvandringen synes å bli bekreftet av Dagbladets artikkel.

Våren 2010 pågikk en intens debatt om Dagbladets trykking av en karikatur av Muhammed, der han fremstilles som en gris. Demonstrasjoner av muslimske drosjesjåfører, planlagte demonstrasjoner som selv Det muslimske råd advarte mot og debattinnlegg i media, illustrerte at det selv for velintegrerte muslimer er vanskelig å godta at vi har ytringsfrihet i Norge.

Hvordan bli gode nordmenn

Jeg strever med en problemstilling her: Vi har over generasjoner utviklet et sett av verdier i Norge som vi setter pris på, og ønsker å ta vare på. Ytringsfriheten er en av disse verdiene. Når vi så har åpnet grensene for personer med behov for beskyttelse, eller som søker mot en bedre tilværelse, skulle ikke de da akseptere norske verdier slik de er? Skulle ikke vi og våre forfedre, som bygget dette landet, kunne forutsette at de vi har gitt muligheten til et bedre liv i Norge, skulle respektere de verdier vi har utviklet her?

Mange fremmedkulturelle har fått norsk statsborgerskap. Jeg tror det ville vært fornuftig om politikerne på Stortinget vedtok at før noen får norsk statsborgerskap, må de undertegne på at de fullt ut respekterer, og vil følge, norske verdier og lover. Hvis de ikke i ord og adferd er villig til å akseptere det, eller dersom de senere bryter med sitt løfte, burde de reise tilbake til sitt hjemland eller til et annet land der de er velkommen.  På den måten ville ikke noen få, som ikke ønsker å tilpasse seg, ødelegge for alle de veltilpassede og bidragsytende personer med fremmedkulturell bakgrunn som bor her og som har sin lojalitet til Norge. Jeg tror dette ville gjøre det enklere å gjennomføre en god integreringspolitikk.

For noen har integreringen gått smertefritt

Det er ikke alltid myndighetenes forskjellige integreringstiltak virker. Noen faller utenfor. For mange har imidlertid integreringen gått bra. Det kan være en forklaring på det: Innvandrerne ønsker selv å bli gode nordmenn så snart som mulig. De lærer norsk uoppfordret. De setter seg inn i norske verdier og normer på eget initiativ. De skaffer seg oversikt over lover og regler. De skaffer seg jobb.

Min kone og jeg hadde en spennende og interessant tur til Tyrkia for kort tid siden (november 2012). Der fikk vi hyggelig kontakt med et ektepar som for noen år siden var kommet fra Pakistan. De snakket et utmerket norsk og samtalene viste at de var ressurssterke og bidragsytende norske borgere. Det gjorde godt å få bekreftet at etnisk norske og etnisk pakistanske mennesker kan finne hverandre på mange av de viktige spørsmål som er oppe i samtiden og behovet for å bryte ned barrierene mellom forskjellige kulturer og religioner. Ikke minst ga de klart uttrykk for at ekstremisme og vold, uansett religiøse eller andre motiver, er uakseptabelt.

Tidligere har jeg i flere omganger ansatt fremmedkulturelle unge mennesker. De var alle opptatt av å tilpasse seg norske forhold, og de var arbeidsomme, dyktige og fine mennesker. En av de flotteste menneskene jeg har kjent, og som jeg hadde et nært samarbeide med i flere år, hadde indisk bakgrunn. Han var homofil. Det forsto jeg ikke før kort tid før han døde av AIDS, men det gjorde ingen forskjell. Han var en ressurs i det norske samfunn og en god venn for mange.

Vi må heie på og støtte de fine menneskene med annen kulturell og religiøs bakgrunn enn oss, som viser at de er gode nordmenn. Det er mange av dem. De få kriminelle og ekstreme med fremmedkulturell bakgrunn må ikke få ødelegge for dem.

Skrevet 29.12.2010

Oppdatert 21.12.2012