Media

Samfunn og politikk

- Media

Et ømt tema i et land der ytringsfriheten er hellig, er medias rolle i samfunnet. Vi lever i et av de beste land i verden. Demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet, sammen med andre viktige verdier, er en basis for et godt liv for den enkelte av oss og for fellesskapet.


Når det er sagt, er det alltid behov for å se etter forbedringer. Vi lever i en dynamisk verden der kreftene i vår del av verden møtes i verbal strid om hvordan samfunnet kan forbedres ytterligere.

Media har en selvsagt plass i denne kontinuerlige debatten. Kritisk journalistikk er viktig i ethvert land, også i et gjennomsiktig lite demokrati som Norge. Måten media bedriver kritisk journalistikk bør også fra tid til annen være gjenstand for debatt.


Det kan tenkes at redaktører burde ta inn over seg sitatet fra Bibelen: «Det er lov til alt, men ikke alt gagner». Hensikten med kritisk journalistikk må jo være å oppnå forbedringer. Spørsmålet må hele tiden være: Hvilken form bør kritikken ha for at den skal bidra til forbedringer. Det kan tenkes at uthengning og forfølgelse av enkeltpersoner, slik vi av og til opplever, snarere kan føre til at lysten og evnen til forbedringer uteblir hos dem som kunne gjort noe med det. Spesielt når flokkinstinktet til journalistene blir trigget, kan det gå hardt ut over enkeltpersoner, enkeltselskap eller enkeltinstitusjoner, og oppleves som rene slakt. Det er ikke bra, synes jeg. Da utløses forsvarsmekanismer hos de som angripes, og viljen og evnen til å lære av feil forsvinner.


Respekt og toleranse


To begrep som burde være et viktig fundament i forholdet mellom mennesker er RESPEKT og TOLERANSE. Det kan tenkes at de to begrepene burde oppgraderes i vår verdisett. Vi er født med samme verd, og vi er født forskjellige, med forskjellige gener, personlighet, evner osv.  Fordi vi er født med samme verd, burde vi vise respekt for hverandre i alle sammenhenger. Fordi vi er forskjellige, bør vi være tolerante i forhold til denne forskjelligheten.  

Det er bare en viktig restriksjon i forhold til dette: Den som skader eller plager andre, fysisk eller psykisk, må hjelpes til å korrigere sin adferd, om nødvendig straffes. Kriminelle må selvfølgelig ta konsekvensen av sine handlinger.


Tilbake til media: Kritisk journalistikk har som formål å finne svakheter i de systemer som vi må forholde oss til. I disse systemene er det mennesker som beslutter og utfører, og som gjør en god eller dårlig jobb. Dessverre ser vi ofte at slike personer henges ut for et eller annet som ikke ble håndtert tilfredsstillende. Det er ikke sjelden at sak og person blandes sammen. Det er ikke sjelden at journalister er raske til å spørre: Hvem har skylda? Har hun tillit etter dette? Hvem får sparken?


I forhold til andre land, bør respekt og toleranse også ligge i bunnen av enhver omtale. Det kan tenkes at negativ kritikk av et annet land kan skape forviklinger og problemer i relasjonen. Kanskje burde det her være en viss dialog mellom media og Utenriksdepartementet om hvordan problemer med andre land best kan håndteres, samtidig som vi kan ha en god tone mellom Norge og disse landene. Generelt er jeg også opptatt av at vi bør feie for egen dør før vi prøver å feie for andres.


Land har forskjellig historie, kultur, politisk styring, verdier og ambisjoner. Mange land har hatt en annen utvikling enn de vestlige. Vi skal heller ikke glemme at de vestlige land hadde radikalt annerledes verdier, holdning til menneskerettigheter og styresett bare for et par hundre år siden. Det er ikke utenkelig at flere land vil nærme seg vestlige lands verdier i løpet av noen generasjoner. Det kan faktisk også tenkes at det er behov for forbedringer i våre vestlige verdier også.


Med økt samkvem, samhandel og samarbeid over landegrensene, samtidig som internett og andre kommunikasjonsløsninger bringer oss nærmere hverandre over landegrensene, er det ikke utenkelig at det gradvis vil skje en konvergering av verdier, politiske modeller osv. Jeg tror dessverre at negativ kritikk fra våre vestlige land mot Kina, Russland, Nord-Korea, Iran, Saudi Arabia m fl, kan virke så negativt at det forsinker og kanskje ødelegger denne viktige prosessen. Det er ikke at kritikk fremføres jeg misliker, det er formen. Vi har ingen grunn til å oppføre oss arrogant i forhold til andre. Fremføres kritikk på en arrogant måte vil mottageren «miste ansikt». Da kommer piggene ut.

Media kan bidra positivt i denne prosessen ved en klok håndtering av det vi misliker i andre land. Husk: Media er, eller burde være, på samme lag som våre politikere i forholdet til andre land. Vi vil alle det beste for Norge på kort og lang sikt. Det må ligge i bunnen. Dessuten er det nok slik at i andre kulturer legges det vekt på andre verdier enn våre. Balansen mellom individ og samfunn er forskjellig. Dette kan ha lange historiske og kulturelle røtter som vi skal være forsiktig med å kritisere. Respekt og toleranse er viktige ord, også i denne sammenhengen.


Jakten på nyheter

 

Medias konkurranse om å finne og publisere nyheter som lesere og seere er interessert i kan få uheldige utslag. Det er ikke alltid objektiv og korrekt informasjon er i fokus. Rykter og spekulasjoner er ofte utgangspunktet for innslag i aviser og på TV. Bruk av anonyme kilder gjør det ikke enklere å være etterrettelig.

 

Et eksempel er jakten på enkeltpersoner som har begått en feil. Er det en politiker eller toppsjef er det stadig spørsmål om når vedkommende «må gå». Når mange medier henger seg på kan det få dramatiske konsekvenser. Selvmord har forekommet.

 

Et annet eksempel er jakten på lekkasjer fra statsbudsjettet. Det kan virke som om enkelte medier helst vil kommentere hele statsbudsjettet før sperrefristen. Det er en uting at media viser fullstendig mangel på respekt for regjeringen og det faktum at det er Stortinget som først skal få presentert statsbudsjettet.

 

Det samme gjelder andre saker som det kan vær diskusjon. Det faktum at politikere og ledere av forskjellig virksomhet forsøker å gjemme seg bort for å unngå journalister når viktige spørsmål diskuteres, er en kraftig meningsytring om at media går over streken i sin jakt på nyheter. Dessuten, medias for tidlige publisering ved hjelp av rykter og spekulasjoner, kan føre til at de ødelegger for det som burde vært reflekterte og gode prosesser for de partene som forsøker å avklare en sak, enten det dreier seg om politikk, fusjon mellom selskap eller andre saker der partene trenger tid og ro i prosessene.

 

Lære av feil


Noe av det viktigste jeg har lært som leder i et stort konsern er: Dersom vi mister motivasjonen for å lære av feil, er det snart mer som går feil. Vi mennesker trenger positiv motivasjon for å være opptatt av hvordan vi kan forbedre oss, forbedre metoder, forbedre systemer. Dersom vi blir utsatt for negativitet når det skjer feil, blir motivasjonen drevet av frykt og ikke lyst. Ingen ønsker å gjøre feil. Likevel: Vi har forskjellig kunnskap, forskjellig erfaring, forskjellige holdninger mm, og det er menneskelig å gjøre feil. La meg understreke her: Den som bevisst, med viten og vilje gjør feil er en annen sak. Det kan ikke aksepteres. Men: Feil som ikke er bevisst og villet må møtes uten å fordømme, i respekt for at den enkelte ønsker å gjøre en god jobb.


I en organisasjon som bevisst og positivt bruker feil for å lære, ved å analysere, ved å vurdere andre metoder, ved å søke etter løsninger som reduserer risikoen for feil senere, vil lykkes bedre enn en organisasjon der medarbeiderne er redde for å bli avslørt. Den som melder fra om egne feil for at alle kan lære av det, er en helt. Det er de som forsøker å beskytte seg selv og unngå å ta ansvar som utgjør den største risikoen for feil senere. De som forsøker å beskytte seg selv har ofte god grunn for det. Å bli uthengt, utskjelt og sagt opp er demotiverende. Heller ikke journalister og redaktører tror vel at slike forhold fører til noe godt.


Sak og person


Derfor: Forsøk å skille sak og person, og gå etter saker som ikke er løst på en akseptabel måte og systemer som ikke er tilfredsstillende utformet. Vær konstruktive i kritikken og kom med gode forslag til løsninger. Da blir kritikken meningsfull og bidragsytende. Da kan institusjonen eller bedriften ta gode steg fremover og bli bedre i sin service.


La personene være i fred. Det er vondt nok å vite med seg selv at de bidro til problemer. Gi ros når det vises vilje og evne til å ta tak i feilene og problemene. Det er motiverende.

Og: De som står i stormen er ofte de som har best forutsetninger for å korrigere det som gikk feil. Det kan være ødeleggende for en bedrift å skifte leder midt i en storm. Det kan skape flere problemer om en spesialist eller toppleder blir sagt opp fordi hun har gjort en feil. Vedkommende har kanskje de beste forutsetningene for å ordne opp i problemene.


Vi vet alle at Norge er et meget godt land å bo i. Kanskje er det fornuftig å la det være grunntonen også i kritikk. Hvordan kan noe bra bli bedre?


Politikere


Vi alle, og ikke minst politikerne selv, burde ha klart for seg at de som lar seg velge til politiske verv, ønsker å bidra positivt til Norges og lokalsamfunnets utvikling. De har bare forskjellig bakgrunn, kunnskap og forståelse av hvilke løsninger som gir best resultat. Uenighet er derfor naturlig og kan bidra til bedre løsninger dersom uenigheten brukes konstruktivt.


De fleste av oss har oppfatninger om våre politikere, og det er vel dessverre slik at de fleste av oss er kritiske til mye som skjer i politikken. Det er ikke sjelden at sak og person blandes. Når politikere karakteriserer hverandre på en negativ måte får i alle fall jeg frysninger på ryggen.


Også her burde respekt og toleranse være bærende prinsipper. Det er en vinning for et land at politikere kan ha en åpen meningsutveksling der uenighet blir eksponert. Imidlertid bør dette dreie seg om sak og ikke person. Samtidig: Det er et paradoks, men også bra, at politiske motstandere privat kan ha en god og hyggelig tone. Det burde komme tydeligere frem i media for å vise at politikere ikke er fiender men venner som står sammen om å gjøre Norge til et bedre land å bo i.


Media liker imidlertid dramatikk. Da blir innfallsvinkelen hva som skiller, og hva som kan gi politiske kriser. Dessverre er det mange politikere som går på limpinnen. Istedenfor å gå i dialog i det forumet som skal behandle en sak, tar mange saksbehandlingen igjennom media. Det bidrar også til at det er vanskelig senere å endre standpunkt. Media har derfor stor påvirkning på det politiske klimaet i Norge. Slik burde det ikke være.

Politikerne er valgt for å finne gode løsninger for Norge. Det burde vi bidra til ved å akseptere at de sitter inne med bedre kunnskap om de saker som behandles enn de fleste av oss, i alle fall må vi forvente det. Det er derfor de er valgt. At media bringer inn ny kunnskap er positivt. Men journalister og redaktører må ikke ta over politikernes rolle og fortelle hva politikerne skal vedta. Det blir feil. Det handler om respekt. Det handler selvfølgelig også om toleranse, ikke minst når vi selv er uenige i vedtakene. Dette er demokratiets vesen; flertallet bestemmer, og vi andre må akseptere det de bestemmer.


Langsiktighet


Politikerne er valgt for å finne gode løsninger på samfunnets utfordringer i et kort og langt perspektiv. Det lange perspektivet synes ofte å mangle. Det er på en måte bra at klimadebatten er kommet. Her kan vi ikke unngå å tenke langsiktig. Infrastruktur er et annet område der det begynner å komme en viss langsiktighet inn i debatten. Dette burde imidlertid gjelde i de fleste andre saker også. Nesten uansett hvilket område det dreier seg om, er det langsiktige konsekvenser av de beslutninger som tas. Her burde vi ha generasjoner som utgangspunkt og ikke år eller måneder.


Også media burde ta et både kort og langt perspektiv når saker fremstilles. Det kan tenkes at noe av dramatikken blir borte, men sakligheten og verdien for leserne ville bli større. På den måten ville også politikere og andre beslutningstakere få bedre hjelp i sine beslutningsprosesser.


Bil og vei og klima er mange opptatt av. Det som ennå ikke helt har slått igjennom i debatten er det faktum at bilmotorene er i ferd med å bli omtrent utslippsfrie. Elektrisitet og hydrogen er i ferd med å slå igjennom. Riktignok tar det tid å skifte ut gammel bilpark, men med gode incentiver vil de fleste kjøpe utslippsfrie biler når de kommer i markedet. Det er positivt at avgiftssystemene oppmuntrer til dette, men mange har også fått øynene opp for klimaproblemene, og ønsker å bidra. Nye veier som skal brukes i 50 – 100 år bør derfor ikke lenger stoppes på grunn av økte utslipp. Gode europaveier som kobler landsdelene sammen er etter min oppfatning også god distriktspolitikk.


På den annen side er jeg absolutt for å satse på jernbanen, både for persontransport og for å avlaste veiene med godstransport. Rask transport til europeiske markeder er viktig for norsk industri. Dette bør også være en viktig driver for å holde høy utbyggingshastighet for vei og jernbane. Gapet mellom ønsket situasjon og dagens situasjon er alt for stort til at vi kan slakke av på investeringstempoet. Dette bør media bidra til og ikke bare fokusere på de kortsiktige problemene.

g kan være et godt alternativ til fly på mange strekninger. Fly forurenser. Her er det heller ikke mulig å skifte ut drivstoffet med noe som ikke forurenser. Jeg forstår meg ikke på dem som er imot å satse på høyhastighetstog. I et langsiktig perspektiv burde det være en fornuftig investering.


Media: Tenk helhet i et langsiktig perspektiv. Da er det interessant å oppleve, slik jeg ofte gjør, at mange saker endrer karakter og konklusjoner kan endre seg.


Informasjon


Media har et viktig formål: Å informere. Ofte blir nøktern, objektiv informasjon borte i alle kommentarene. Enkelte aviser har en faktaboks knyttet til temaet som kommenteres. Det er bra, men er som regel overskriftspreget og ikke alltid utfyllende.

Selvfølgelig er det opp til regjeringen, den enkelte institusjon og det enkelte selskap å informere om det som vedrører befolkningen. Det er imidlertid så mange aktører at den enkelte ikke får med seg så mye. Media er en informasjonskilde for de fleste av oss. Aftenposten har hver dag en utmerket resultatliste som omfatter alle sportsaktiviteter. Tenk om vi kunne fått en side i hver avis – papir eller nett – med fakta om viktige samfunnsområder som vi må forholde oss til.

Eksempler:

  • Nye eller endrede vedtak, lover og forskrifter fra sentrale myndigheter. Vi er antagelig alle lovbrytere fordi vi ikke har fått med oss hva som er lov og ikke lov på viktige områder.
  • Nye eller endrede vedtak og reguleringer fra fylke og kommune i lokalmedia.
  • I dag får vi lite informasjon om hva statsbudsjettet faktisk inneholder.
  • Nasjonal transportplan. I dag får vi lite informasjon om hva planen faktisk inneholder.
  • Forhold knyttet til kosthold. I dag er det fokus på enkeltsaker, ofte dramatisert, men behovet er balanserte kostholdsråd og hva forbrukerne bør se etter når de handler.


En slik side kan forenkles ved at det henvises til primærkilde. På nettet kan hyperkobling brukes. Dermed blir en slik side en oversikt der vi kan velge ut den informasjonen vi ønsker eller har behov for å sette oss nærmere inn i. Dette ville gitt stor nytteverdi for mange. Det ville antagelig også bidra til at aviser på papir eller nett, ville få et konkurransefortrinn fremfor sosiale media, som hovedsakelig er opptatt av kommunikasjon mellom mennesker om hendelser i øyeblikket.


Sosiale media


Det er til å gråte over når vi ser hvorledes sosiale media bidrar til at mange enkeltpersoner mister alle hemninger i sin omtale av saker og personer. Fordommer mot alt som er annerledes kommer klart til uttrykk i en uakseptabel språkbruk. Overgrep mot barn og unge er et gedigent problem. Kryptering skjuler kriminell aktivitet.


FN burde ta tak i problemet og få på plass et regelverk rundt utforming og bruk av sosiale media. Ytringsfrihet står sterkt i vestlige land, og jeg er for prinsippet. Det må imidlertid være mulig å ytre seg fritt i en språkdrakt som er akseptabel. Jeg synes ikke at ytringsfrihet er det samme som uhemmet bruk av de verste ord man kan tenke seg i karakterisering av andre mennesker eller forhold.


Redaktørstyrte media er på vikende front i forhold til sosiale media. Det burde være i deres interesse å påvirke til at vi får definert noen fornuftige rammer for utforming og bruk av sosiale media.



Skrevet 25.4.2021