Innvandring 2

Samfunn og politikk

- Innvandring 2

 

Innvandring og integrasjon

 

Temaet er tydeligvis viktig siden det er havnet øverst på nordmenns fokusliste. Det kan henge sammen med den siste tidens diskusjon om hvor mange syriske flyktninger vi skal ta imot. Det kan tenkes at redningsaksjoner i Middelhavet har bidratt. Det kan også tenkes at Aftenpostens artikkel om ubalanse i Oslo-skolen, der mange barn med fremmedkulturell bakgrunn ikke har etninsk norke klassekamerater, får folk til å tenke. Selv foreldre med invandrerbakgrunn beklager at barna ikke får lære norske verdier og adferd gjennom samvær med etnisk norske barn.

 

Norges befolkning

 

Vi har en økende befolkning med fremmedkulturell bakgrunn, og integrasjonen er stadig utfordrende.

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

 

 

Figuren til venstre illustrerer kanskje mer enn noe annet hvilken vekst det har vært i innvandringen de senere år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Iflg prognoser utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå, kan andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn (ikke bare med fremmedkulturell bakgrunn) være rundt 50 % i år 2050.

 

Oslos befolkning

 

En stadig større andel av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn. Nå har litt over 30 prosent innvandrerbakgrunn. Av disse har i underkant av 60 prosent bakgrunn fra Asia og Afrika, i underkant av 30 prosent fra Europa. I 1970 hadde bare 3,4 prosent av Oslos befolkning innvandrerbakgrunn, og da 80 prosent fra Europa. Bare 1 400 personer hadde bakgrunn fra Asia og Afrika. Senere har innvandringen fra disse to verdensdelene og i noen grad fra Sør-Amerika vært betydelig. Etter utvidelsen av EU har det vært stor innvandring fra EU-landene i Øst-Europa, spesielt fra Polen og de baltiske land.

Andelen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn varierer betydelig mellom bydelene. I figuren under er innvandrerbefolkningen delt i to, EU/EØS etc. som består av alle EU/EØS-land samt USA, Canada, Australia og New Zealand. Asia, Afrika etc. er da resten av verden.

 

Innvandrerbefolkningen i bydelene per 1.1.2014. Prosent av befolkningen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Om lag halvparten av de bosatte i Bydel Søndre Nordstrand, Stovner og Alna har innvandrerbakgrunn. I bydelene Bjerke og Grorud ligger andelen mellom 40 og 50 prosent. Andelen bosatte med innvandrerbakgrunn i bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand er mellom 15 og 20 prosent.

Kilde Statistisk Sentralbyrå

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

 

 

Min holdning

 

Jeg er positiv til å hjelpe personer som har problemer i sitt hjemland. Samtidig tenker jeg at måten å hjelpe på ikke bør skape for store problemer for det norske folk i fremtiden. Jeg har selv meget gode erfaringer med innvandrere, både ved at jeg som leder har rekruttert dyktige og fine mennesker med annen kulturbakgrunn, religion og hudfarge, og også privat hatt fine opplevelser med flotte mennesker med fremmedkulturell bakgrunn. På mange måter er dt en berikelse for det norske samfunn å inkludere mennesker med andre erfaringer, historie, kultur og religion enn oss. Respekt og toleranse er to viktige ord, som vi uansett bør praktisere.

 

Verden er blitt mindre de siste ti-årene. Internet, TV, mobiltelefon, handel osv bidrar til det. Vi må ta inn over oss at vi alle er i samme båt, den egentlig ganske lille jordkloden, som kan bli ødelagt dersom vi ikke skikker oss og innser at vi er et fellesskap. Klimautfordringen har dessverre og heldigvis fått behovet for langsiktighet opp på agendaen i en helt annen grad enn før. Også innvandring bør betraktes med øye for de langsiktige konsekvenser.

 

Vi vet at integrering er en utfordring og tar tid, til dels lang tid. Dessverre ser vi at en del unge menneker med fremmedkulturell bakgrunn lar seg fange opp av radikale krefter. Spredningen øker med økt konsentrasjon, men er også avhengig av hvilke individer og argumenter som ungdommen møter.

 

Vi er bekymret for den tiltrekningskraft ISIL har på ungdom som har vokst opp i Norge, men som ikke finner det norske samfunnet attraktivt nok. De vil slåss for noe annet med våpen i hånd. Det de slåss for er Islam slik den ble praktisert på Muhammeds tid, i alle fall kan det virke slik. Etter å ha lest hele Koranen, en biografi om Muhammed og flere bøker om arabernes, Afrikas og annen historie, synes jeg det er åpenbart at disse «krigerne» tilhører en annen og svært voldelig tid. Norske verdier har ikke slått rot hos dem.

 

Vi må unngå at dette blir et vedvarende problem!

 

Jeg kunne si lignende ting om likestilling, kjønnslemlesting, tvangsekteskap, æresdrap, bruk av ansiktsdekkende klær ol. Likevel er dette småting i forhold til radikalisering og terror.

 

Noen refleksjoner:

 

De som kommer

 

  • De som flykter fra et land som ikke tolererer deres oppfatninger, adferd, politiske preferanser, religion ol, kommer til Norge for å få et bedre liv. Min tanke er da at de burde så raskt som mulig tilpasse seg de verdier og normer som gjelder i Norge. Jeg snakker ikke om å glemme sine røtter, men om å praktisere de lover og regler som gjelder i Norge. De valgte Norge fordi det er godt å leve her. Da må de ikke ta med seg det de flyktet fra. Det burde ikke engang være en diskusjon om tvangsekteskap, omskjæring, likestilling, bruk av hijab osv. I Norge snakker vi norsk og følger norske regler! Det burde innvandrere få klarhet i umiddelbart ved ankomst. Før de kan få statsborgerskap, bør de vise at de faktisk respekterer og praktiserer norske verdier, lover og regler. Det handler om respekt for de nordmenn som utarbeidet grunnloven i 1814, det handler om respekt for de som sto bak Norges løsrivelse fra Sverige i 1905, det handler om respekt for de som slåss og de som falt i krigen 1940-45 for at Norge skulle beholde sin suverenitet og egenart og sine verdier.
  • Med dette utgangspunktet ville fremmedkulturell bakgrunn i Oslo-skolene bli enklere. Barna ville beherske norsk før de begynner på skolen, og foreldrene ville praktisere norske verdier, lover og regler, og dermed være forbilder for barna. Samtidig synes jeg det er helt naturlig at vi alle skal være «fargeblinde», og ha en hyggelig og god relasjon med alle uansett kulturell og religiøs bakgrunn.

 

De som ønsker å komme

 

  • Syria-flykninger handler om å bidra i en situasjon der en gruppe mennesker er i en spesielt vanskelig situasjon. Det er jeg for. Samtidig er jeg for at vi hjelper på en måte som gir mest mulig hjelp for innsatsen. Skal de komme til Norge og bosettes her, har vi en kostnad. Kan de hjelpes i nærmiljøet, har det en annen kostnad. Gitt at vi skal sette av et bestemt beløp, hvordan får vi da hjulpet flest? Jeg synes de politiske partier på de siste landsmøter har vært fiksert på et tall, der det gjelder å overby regjeringen og sette regjeringen i skammekroken. Det er ikke realt mot de som flyker fra Syria. Det er i enkelte medier fremkommet at vi kan hjelpe svært mange flere ved å finansiere lokale løsninger. Dessuten ville vi da unngå at vi får flere til landet som det er utfordrende å bosette og integrere, og med økt risiko for radikalisering og terror.

 

Politikk

 

  • Vi er et lite land. Vi har penger på bok. Politikere og journalister vil så gjerne være snille mot de som har det vondt. Det er bra, men politikere tør ikke ta beslutninger som journalister misliker, for da har de mediene på nakken med kritikk og opphausing av situasjonen. Vi trenger politikere som har evne til å se langsiktige konsekvenser, og evne og vilje til å ta beslutninger som er best i det lange løp. Vi trenger politikere som har ryggrad til å gi klar beskjed til journalister om hvor skapet skal stå. Politikerne må ikke la seg styre av media.
  • Utfordringene i Oslo-skolen og Syriaflyktningene henger sammen. Ikke akkurat i dag eller i år, men etter hvert kommer syriaflyktningenes barn i økende antal inn i skolen, og andre flyktningers barn, og arbeidsinnvandrere med fremmedkulturell bakgrunns barn. Skal vi opprettholde et bærekraftig samfunn, med dagens velferdsordninger, og med de verdier og normer vi har utviklet gjennom årtier, må vi ha et bevisst forholt til tempoet i innvandringen, slik at vi ikke ødelegger det samfunnet som vi setter så stor pris på. Derfor må politikerne være mer pragmatiske, tenke langsiktig og finne løsninger som både hjelper flest mulig mennesker i nød og samtidig har minst mulig negative konsekvenser for oss som bor i Norge i dag og i fremtiden.
  • Vi bidrar allerede sammen med andre land til å løse konflikter som gjør det ulevelig for folk i sine hjemland. Vi kan sikkert gjøre mer.
  • Vi bidrar allerde med nødhjelp og utviklingshjelp mange steder, men milde gaver skaper ikke innsats og utvikling i de land som mottar dem. Vi bør søke løsninger som gjør fattige land og land med problemer i stand til å utvikle seg positivt, f eks utdannelse, handel, mikrofinansiering, investeringer i infrastruktur og annen hjelp til selvhjelp.
  • Vi bør på kort sikt være mindre opptatt av menneskerettigheter og demokrati og mer opptatt av hva som virkelig gir befolkningen et løft. Med økt utdannelse og levestandard kommer menneskerettigheter og demokrati gradvis og i et tempo som landet selv styrer. Her må vi kanskje innse at det ofte trengs generasjoner i steden for år. Vårt og andre land kan og bør være forbilder, men vi bør ikke forsøke å pådytte problemland noe de ikke er klar for.

 

Konklusjon

 

  • Vi skal hjelpe flest mulig til et bedre liv uten å ødelegge for våre barnebarn og deres barn.
  • Vi må holde igjen innvandringen i en periode slik at vi får gjennomført integreringen av de som allerede er kommet. Når annen og tredjegenerasjon innvandrere er blitt «norske» uten å ha mistet sine røtter, kan vi gå videre.
  • Vi må finne løsninger for å hjelpe de som har problemer lokalt, i hjemlandet eller i deres naboland. Vi må også legge til rette for at de kan returnere til hjemlandet når forholdene gjør det tilrådelig. Dermed kan de også bidra til å gjenreise hjemlandet.
  • Vi kan gjerne doble budsjettet (summen av bistand til innvandrere i Norge og nød- og utviklingshjelp) for slik bistand.

 

 

Skrevet 14.5.2015

 

 

Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge

1.1.2015

1.1.2010

1.1.2005

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS

449 834

338 344

244 938

Norsfødte med innvandrerforeldre

 

 

 

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS

107 510

79 646

55 698