Norge

 

 

Norge er et godt land å bo i

 

I forskjellige internasjonale rangeringer, kommer Norge blant de beste, ofte helt på topp. De fleste av oss som bor her, har vel også en fornemmelse av at vi har det bra. Særlig gjelder det de av oss som følger litt med i hva som skjer i andre land.

 

Alt er ikke perfekt, men sett i et helhetsperspektiv lever vi på solsiden. Mange av oss setter pris på det og er glad for at vi lever her og lever her i denne perioden.

 

Alt er ikke er perfekt. Det får vi daglig påminnelser om gjennom media. Av og til er det som vi mister pusten. Elendighetsbeskrivelsen er ofte sterk og kan føre til brannslukking fra regjering og andre myndighetsorganer. Det er bra at kritisk journalistikk fører til forbedringer. Det er ikke bra at kritikken ofte tar overhånd.

 

Partipolitikk

 

Partipolitikk er ofte et element i kritikken mot det bestående eller manglene. Når et parti skal markere egen politikk, skjer det ofte i form av kritikk av andre partier og andre partiers politikere. Det er en uting, synes jeg. Jeg vil heller vite hva et parti har av løsninger. Dessuten: Respekt for hverandre og respekt for at andre mener noe annet, burde være en selvfølge. En annen side ved dette er at skiftende regjeringer ofte fører til at politikere møter seg selv i døra. Det kunne nok vært fornuftig å unngå for sterk kritikk av regjeringen fordi velgerne husker hva som skjedde under forrige regjering.

 

Råd til politikere: Vær høflige og vis respekt. Vær dessuten konsistente. Partipolitikk og oppfatninger bør være de samme om man sitter i regjering eller er i opposisjon. Vær saklige og objektive. Politiske gevinster ved kritiske utspill kan fort bli spist opp etter neste valg. Tenk på hva som tjener Norge i det lange løp fremfor eget parti ved neste valg.

 

Media

 

Media er ikke bare observatører. Journalister og redaktører skaper ofte politiske situasjoner som påvirker politiske beslutninger. Media har makt. Den må brukes med forstand.

 

Det er bra at svikt i forvaltningen blir avdekket. Det er bra at uryddig forretningsførsel og korrupsjon blir avdekket. Det er bra at dårlige ledere blir avslørt og fjernet. Samtidig, måten det gjøres på er viktig. Mistanken om at vinkling av en sak og størrelsen på overskrifter har som formål å øke opplag og overskudd ligger på lur. Det gir en ubehagelig følelse av at medias integritet ikke er hva den burde være.

 

En annen side er uforholdsmessig stor vekt på problemer og feil og undervekting av alt som er bra. Helhetsinntrykket av Norge blir dermed skjevt. Dessverre er det slik at konflikter, dramatikk og problemer ofte fenger leserne og øker opplaget. Det er med andre ord markedets preferanser som ofte er driveren i den skjeve fremstillingen av norske forhold. Kloke redaktører burde reflektere litt over dette og spørre seg selv om det er fornuftig for Norge i det lange løp at det skapes et elendighetsbilde som ikke stemmer med virkeligheten. Kanskje media kunne bidra litt mer til å skape et balansert bilde av Norge, i Norge og i andre land.

 

Legg merke til at jeg er for kritisk journalistikk. Det er måten stoffet presenteres jeg har i tankene. Enhver problemsak, enhver konfliktsak bør settes inn i en helhet, der også de positive forhold kommer frem på en god og balansert måte.

 

Noe de reflekterte redaktører også burde tenke litt mer på, er effekten av at alle hiver seg på de samme sakene. Istedenfor liten bris, blir det ofte sterk kuling. Særlig gjelder det der personer blir fokusert. Kriminelle som med åpne øyne har brutt norsk lov, har jeg ikke noen sans for. Likevel er de ikke skyldige før dom er avsagt og dommen er rettskraftig.

 

 

Vi alle

 

Vi er ikke alltid bevisst hvor godt vi har det. Dessuten: Enkelte blant oss har det ikke så bra som andre. Årsakene kan være mange. Sykdom og arbeidsledighet er ofte traumatiserende. Da er det viktig med omtanke og støtte fra oss andre, og at lover og regler ikke hindrer gode individuelle løsninger.

 

Samtidig: Vi er kanskje blitt mer kravstore enn vi burde være. Når vi sammenligner vårt økonomiske nivå og vårt velferdssamfunn med hvilket som helst annet land, kommer vi godt ut. Kanskje burde politikere og media bidra til å dra ned forventningene om ytterligere fremgang og forbedringer. Kanskje burde vi bli litt mer bevisst at nøkternhet i dag kan bidra til at våre barn og barnebarn kan få det like bra som oss. Jeg tenker ikke bare på forbruk av varer. Jeg tenker på helsetjenester og på velferd i vid forstand. Kanskje burde vi tenke mer på hvorledes vi i dag kan legge bedre til rette for de neste generasjoner, fremfor å bruke opp alt selv. Ingen trær vokser inn i himmelen. Hellas, med de økonomniske problemer de har nå, er et ferskt eksempel på det.

 

Kanskje burde vi bli litt mer mulighetsorientert, fremfor å fokusere på problemene. Her kan politikere og media spille en viktig rolle. Samtidig er enkeltpersoners kreativitet og initiativ viktig, og vi må støtte personer som kan være katalysatorer og drivere. Vi burde oppmuntre alle gode krefter til å bidra til en utvikling som samfunnet og den enkelte er tjent med.

 

Norge er et godt land å bo i. Steller vi oss klokt, kan det også bli godt å bo her for våre barn og barnebarn, og for senere generasjoner.

 

 

Skrevet 28.2.2011

 

Samfunn og politikk

- Norge