Demokrati

Samfunn og politikk

- Demokrati

 

Demokrati er bra

 

Det var vel ikke noen stor overraskelse at det ble borgerlig flertall i september. Meningsmålinger kan være upresise, men tendensen hadde lenge vært klar.

 

I mange år er Frp holdt utenfor «det gode selskap» av andre partier. Det ble utvetydig slått fast at partiet ikke kunne bli med i regjering, uansett valgresultat. Dette skjedde i Norge. Dette skjedde i et land som sverger til demokratiske prinsipper! Det var prinsippløst!

 

Det er mye i Frp’s program jeg ikke er enig i. Jeg ville ikke likt om de hadde fått en dominerende rolle i en regjering. Likevel kan jeg ikke forstå eller akseptere at andre partier ønsket å holde dem utenfor uansett om mange nordmenn stemte på dem. Det viser mangel på respekt for andres oppfatninger. Det er ikke slik vi kan ha det i et demokrati! Det er bra at Høyre, KrF og Venstre tok til vettet, og aksepterte valgresultatet i september.

 

Den nåværende regjeringen, med Frp i sentrale departement, har så langt hatt for kort tid på seg til at vi kan se konturene av ny politikk, bare antydninger. Jeg liker mye av det jeg ser:

  • Økt tempo i veibyggingen – samferdselsministeren viser handlekraft, slik de fleste ønsket.
  • Opprydding i meningsløse bestemmelser knyttet til import av mat fra andre land – spesielt mat som fraktes Europa rundt på en særdeles miljøuvennlig og fordyrende måte.
  • Økt fokus på negative tendenser i skolen – men her er det for tidlig å ha en oppfatning om tiltakene.
  • Flere ressurser til politi og rettsvesen – men her er det langt frem. Det var synd at ikke Sverige ville ta i mot norske kriminelle i svenske fengsler.
  • Gjennomgang av NAV’s praksis bl a ved å involvere NAV’s brukere, for å gjøre NAV mer effektiv og «kundevennlig».
  • Gjennomgang av departementenes rutiner med tanke på forenkling.

 

Enkelte forhold er problematiske, og illustrerer at regjeringen er avhengig av støttepartier:

  • Reservasjonsretten for leger er blitt en krevende sak, spesielt fordi motstanderne utmaler konsekvensene på en lite objektiv måte. En fjær er blitt til minst en høne.
  • Innvandring og integrasjon er krevende politisk med KrF og Venstre som støttepartier. De vil det vel, men de langsiktige konsekvensene av dagens innvandringspolitikk for velferd og kultur burde gitt større gjennomslag for Høyre og Frp.

 

På enkelte områder har det liberalistiske elementet i Frp og Høyre skapt unødig latterliggjøring av regjeringsplattformen:

  • Opphevelse av forbudet mot proff-boksing i Norge er egentlig en fillesak, men boksing er tross alt en sport der mennesker tar sikte på å skade hverandre. Mange, inkludert meg, synes det er uetisk. Forbudet kunne godt blitt stående.
  • Forbudet mot snøskooterkjøring og poker kunne godt blitt stående.
  • Døgnåpne butikker er også en symbolsak. De fleste har arbeidstid og behov som gjør dagens regelverk tilfredsstillende. Det er ikke greit at mange butikker får høyere kostnader og mange ansatte en mer ubekvem arbeidstid.
  • Det er ikke greit at god matjord bygges ned. Selvforsyningsgraden på ca 40 % er for lav, synes jeg. IKEA kunne funnet et sted å bygge i Østfold uten å ta matjord.

 

 

Det er mer som kunne vært kommentert, både på pluss-siden og minus-siden.

 

Totalt sett er bildet nyansert. Jeg ser ikke trekk ved denne regjeringens politikk som skremmer. Det ser snarere ut til at statsrådene fra Frp har hatt en bratt lærekurve. Det er bra, og som forventet. Kristin Halvorsen gjorde en god jobb i Finansdepartementet. Jeg vil ikke bli overrasket om Siv Jensen gjør en god jobb i samme departement. Det tilføres mye og viktig informasjon fra departementenes byråkrater, og ansvar gir ofte ansvarlighet.

 

Min oppfatning er derfor at det var bra å få Frp inn i regjering. På den måten vil de antagelig få impulser som gjør at de etter hvert tilpasser sitt program og sin argumentasjon slik at det reflekterer kunnskap og erfaring som er tilført gjennom regjeringsansvar.

 

Dessuten: I et demokrati er det ikke bare lov å ha meninger og gi uttrykk for dem. Prinsippet er at vi gjennom valg deltar aktivt, og at flertallet avgjør. Dette gjelder alle lovlige partier, selv om vi er uenig med dem vi ikke har stemt på. Respekt for andres oppfatning er også en del av demokratiet.

 

En annen sak er at demokrati også har sine svakheter. Heldigvis er disse mindre synlige i Norge enn i enkelte andre demokratiske land. Som oftest har dette å gjøre med enkeltpersoners eller interessegruppers misbruk av demokratiske mekanismer. Et eksempel er USAs kongress, som de siste år har hatt en uverdig politisk situasjon - og det i et land som kritiserer andre land for manglende demokrati. Dette egner seg for en egen artikkel.

 

 

Skrevet 9.1.2014

Oppdatert 12.4.2014