Ukraina

Samfunn og politikk

- Ukraina

 

 

Det er ikke noe morsomt å oppleve konflikter, spesielt ikke når risikoen for krig er stor. Ukraina har de siste årene vært i sentrum for en drakamp mellom Russland og Europa/USA. Opprøret mot president og regjering var forståelig etter at presidenten plutselig og uventet la til side den fremforhandlede avtalen med EU. Utfallet er neppe i tråd med folkeretten: Presidenten og regjeringen ble avsatt. Dette skjedde ikke gjennom valg, men gjennom vedvarende press fra opprørsgrupper og tap av menneskeliv.

 

Utfallet hadde flere årsaker:

 

  • Presidentens egenrådige avvisning av avtalen med EU. Det vitnet både om en hestehandel med Russland og at presidenten hadde en makt som ikke var forenlig med de demokratiske prinsipper som Ukraina hadde valgt etter «Oransjerevolusjonen» gjennom demokratiske valg.
  • Opprøret ble ikke håndtert på en klok måte. Bruk av våpen mot grupper som ga uttrykk for sin oppfatning var sterkt kritikkverdig.

 

Russlands og Putins opptreden etter at Janukovitsj var avsatt var ikke tillitvekkende, og kritikken fra EU og USA var bastant. Russlands militære invasjon og deretter annektering av Krim var kritikkverdig, selv om flertallet av befolkningen ønsket det, uttrykt i valg. Russland har, med rette, fått kritikk for sin rolle og fremgangsmåte. Det er likevel grunn til å nyansere kritikken, og kanskje snu litt på den også.

  • Det er et faktum at Kiev var hovedstad i det opprinnelige Russland, men det er lenge siden og er neppe noe rasjonelt argument i dag. Likevel er det nok følelsesmessige elementer knyttet til dette faktum.
  • Det er et faktum at Krim var en del av Russland inntil 1952, og ble da overført uten noen demokratisk prosess.
  • Det er et faktum at Russland og Ukraina hadde avtale om Russlands flåtebase på Krim, og at Krim derfor var og er strategisk viktig for Russland.
  • Det er et faktum at det i Krims befolkning var og er et stort flertall for tilknytningen til Russland.
  • Det er et faktum at EU og USA dyttet på for å gjøre Ukraina nærmere tilknyttet EUs og USAs innflytelsessfære. Demokrati og menneskerettigheter, men også sikkerhetsmessige perspektiver, var viktige drivere.
  • Det er et faktum at opprørere overtok sentrum av Kiev og var aktive også i andre byer, og dermed fikk presset frem en ny politisk situasjon. Det faktum at det også var, og fortsatt er, store grupper i Ukraina som ønsket og ønsker en god relasjon til Russland ble ikke tatt på alvor.
  • Det er et faktum at opprørerne ble støttet av EU og USA, men vi vet neppe så mye om metoder og omfang. Noen vil kalle det å fiske i rørt vann.
  • Det er et faktum at særlig USA har vært opptatt av et rakettskjold, og gjort avtaler om installasjoner med land som ligger nær Russland. Uansett motiver, bør vi neppe bli overrasket over at Russland er skeptisk.
  • Det er et faktum at flere av Russlands naboland, og tidligere med i Sovjetunionen, nå er EU-medlemmer og NATO-medlemmer. Da Tyskland ble gjenforent var det et premiss at vestlige militære styrker ikke skulle inn i Øst Europa.
  • Det er et faktum at de vestlige land, særlig USA, var svært aktive i perioden etter Sovjetunionens sammenbrudd, for å demokratisere og vestliggjøre disse. Problemene som oppsto i Jeltsins tid blir assosiert med dette. Det økonomiske sammenbruddet kan nok i noen grad også relateres til viltre, liberalistiske økonomiske eksperter fra vesten. En bieffekt av dette var nok også at det ga grobunn for de berømte oligarker.
  • Det er et faktum at Russland har mye korrupsjon, og at vestlige medier og politikere kommer med sterk kritikk.
  • Det er et faktum at Russisk lovgivning inneholder bestemmelser som ikke harmonerer med vestlige verdier. Vestlige medier og politikere er svært skarpe i sin kritikk av flere forhold. OL i Sotsji ble sågar boikottet av enkelte politikere pga bestemmelsen om homofil propaganda.
  • Det er et faktum at store deler av den russiske befolkning er skeptiske til vesten. Det er stor oppslutning om tradisjonelle familieverdier i Russland, i kontrast til vestlige lands aksept av utradisjonelle modeller med bl a ekteskap mellom likekjønnede, anonyme sæddonorer ol.
  • Det er et faktum at Putin har stor støtte i den russiske befolkning. Det er neppe overraskende at det faktisk er store deler av den russiske befolkning som har en nasjonalistisk holdning etter Jeltsin-periodens turbulens, og den positive økonomiske utviklingen i Putins periode.

 

Hele bildet er neppe fanget opp av norske medier, men de momentene jeg har trukket frem illustrerer at det er flere sider i denne saken også, slik det bruker å være.

 

Det hele munner ut i, slik jeg ser det, at

  • Putin har ambisjoner om å bygge et sterkt Russland. Han har sagt det, og så langt har han fulgt opp det han har sagt.
  • De vestlige land, særlig USA, ønsker mer innflytelse i tidligere sovjetrepublikker, og har dermed utfordret Putin og de Russiske politiske institusjoner.

 

 

Det er et faktum at ekte demokratiske systemer ikke oppstår plutselig. Det enkelte lands historie, kultur, utdannelsesnivå, holdninger og økonomi påvirker befolkningens motivasjon for demokrati og menneskerettigheter. Ingen land er isolert fra omverdenen, derfor skjer det en påvirkning gjennom medier, ikke minst sosiale, handel og annen kontakt. Likevel må hvert land finne sin egen vei frem mot demokratiske systemer. De må selv utvikle sine verdier og selv definere sin tilknytning til andre land. Slikt tar tid, slik vi har sett det i Europa. Selv om den teknologiske utvikling og handel har bidratt til å øke tempoet, tar det tid.

 

USAs og Europas utålmodighet og kritikk av andre lands mangel på demokrati og menneskerettigheter kan til og med forsinke prosessen. Deres argumentasjon virker ofte konfronterende og aggressiv, og fremprovoserer motkrefter.

 

Det handler om å ha respekt for hverandre. Det handler også om å ha en smule innsikt i historie og i psykologi.

 

Ukraina er i en ulykkelig situasjon, der de nå tilsynelatende har valgt tilknytning til EU, men store deler av befolkningen ønsker tilknytning til Russland. Det er lett å være etterpåklok, men jeg kan ikke fri meg fra den tanken at Ukraina kunne hatt en god relasjon til både Russland og EU. Kanskje er det for sent.

Imidlertid burde alle parter bidra til at både Ukrainas historiske tilknytning til Russland, respekt for både den delen av befolkningen som føler seg tilknyttet Russland og den som føler større nærhet til Europa blir respektert og reflektert i nye politiske løsninger.

 

 

 

Skrevet 31.3.2014