Forsvar

Samfunn og politikk

- Forsvaret i Norge

Forsvaret i Norge og EU

 

Verden er i ulage. Voldelige konflikter skaper tragedier for enkeltpersoner, grupper og land. Enkeltpersoner med makt, som vil ha mer makt og som vil demonstrere sin makt, er farlige. De er i stand til å utløse nye konflikter og mer vold.

 

Vi må ikke være naive, vi som bor i et lite og fredelig land. Vi deltar gjerne i konfliktløsing, og det er bra, men vi må samtidig forebygge konflikter mellom vårt land og andre.

 

Enkelte medier og politikere er opptatt av prinsipper og rettigheter. Det er bra. Enkelte ganger savner jeg også klokskap. Det er ikke alltid fornuftig å gå høyt på banen med provoserende oppfatninger. Motreaksjonene kan være rimelig tøffe. Vi merket det da Nobels fredspris gikk til en person som i Kina ble oppfattet som kriminell og uromaker. Vi kan være enig eller uenig med Kina, men de har sitt eget samfunnssystem og egne lover. Vi har vårt samfunnssystem og våre lover. Det er ikke alltid klokt å sette seg på sin høye hest og hevde at våre verdier skal gjelde i hele verden. Vi burde være mer nyansert i vår holdning til Kina.

 

Holdningen til Russland er også unyansert. De har en president som har stor støtte i befolkningen. De har sitt eget samfunnssystem og egne lover. Vi er ikke alltid enige med det de sier og gjør. Samtidig kan det være fornuftig å forsøke å forstå bakgrunnen for det de sier og gjør. Det er flere fasetter i konflikten i Ukraina og Krim enn hva som kommer frem i media. Russland kunne ha oppnådd å inkludere Krim på en folkerettslig akseptabel måte ved å gjennomføre en bedre prosess. Samtidig var vestens holdning til Russland ganske provoserende for dem også før dette skjedde.

 

Norske og vestlige media og politikere har en negativ holdning til Kina og Russland. De blir sett på som potensielle fiender som vi må forsvare oss mot. Basert på den realpolitiske situasjonen vi har, er risikoen for konflikt mellom USA og Russland stor. NATO er viktig i en slik situasjon. En ustabil president i USA vil før eller siden bli avløst, men det er ikke utenkelig at det ligger syv år frem i tid. Mye kan skje på syv år. Den usikkerheten som utvikler seg i forhold til USA øker min uro for den avhengigheten vi har til USA, spesielt militært.

 

EU synes å bevege seg i retning av et tettere forsvarssamarbeid (Pesco – undertegnet av 23 av de 28 EU-medlemmene). Et hovedformål med Pesco er at landene i fellesskap skal styrke sin militære beredskap, samt at de skal fylle hull i sine materielle kapasiteter. Det er til nå fremsatt forslag om rundt 50 ulike prosjekter som skal bidra til dette. De statene som deltar i Pesco må forplikte seg til å delta i minst ett slikt prosjekt. Det legges ikke opp til at land utenfor EU kan bli med i Pesco, men tredjeland som Norge kan unntaksvis inviteres til å delta i enkeltprosjekter hvis dette tilfører prosjektene «betydelig tilleggsverdi» (Kilde: Statsministerens kontor 15.11.2017).

 

På den ene siden er det mulig å oppnå synergier ved å koordinere forsvarsløsninger. Standardisering av våpentyper og utstyr kan gi store besparelser i investering og vedlikehold. Et våpenkappløp ville være tragisk, men mer effektive løsninger innenfor dagens økonomisk rammer kan gi mer avskrekkende effekt. Det ville også være mulig, og etter mitt skjønn ønskelig, å oppnå en bedre balanse mellom USAs og EUs innflytelse innen NATO.

 

Norge har vært involvert i EUs forsvarssamarbeid blant annet gjennom bidrag til utrykningsstyrkene. I tillegg har Norge deltatt i flere operasjoner innenfor EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. For tiden (2018) deltar ikke Norge i noen militære EU-operasjoner.

 

Til tross for vår status som ikke-medlem i EU har Norge et tett og godt samarbeid med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA), hvor vi deltar vi i en rekke prosjekter innen forsknings- og materiellsamarbeid. Det legges også stor vekt på å sikre deltagelse i programmet for forsvarsindustriell utvikling, som skal iverksettes fra 2019.

 

Dette samarbeidet bør Norge forsøke å bli fullverdig medlem av, og ikke bare delta i enkeltprosjekter.

 

Norge har latt seg overkjøre av USA ved flere anledninger, og deltatt i konflikter som vi burde holdt oss unna. Libya er et eksempel. Jeg er også av den oppfatning at vi ikke burde deltatt i Afghanistan, Irak og andre konflikter utenfor Europa. Krefter i Europa trekker i samme retning.

Et felles forsvar i Europa, der Norge er med, ville ikke påvirke vårt ønske om å stå på vennskapelig fot med USA. Samtidig ville det være lettere å følge EU i motstanden mot at NATO skal delta i militære aksjoner utenfor Europa.

 

Jeg vet at forholdene og hensynene er mer komplekse enn jeg har berørt her. Uansett burde EU som fredsprosjekt for Europa settes høyere på agendaen både innen EU og i Norge.

Gjensidig respekt for at EU-medlemmene har forskjellig historie og kultur er viktig, og prosesser for å utjevne uheldige ulikheter krever tidsperspektiv i generasjoner og ikke måneder og år.

 

Tålmodighet er en viktig egenskap i slike prosesser, ellers kan velmenende endringer ende i nye konflikter. Vi ser tendenser til at enkelte land går i retninger de øvrige land ikke bifaller. Det kan lett oppstå konflikter voldelige konflikter igjen dersom det ikke EUs ledere viser klokskap.

 

Norge er en del av Europa. Vi har vært vevet sammen på utallige måter i flere hundre år. Samarbeid med EU om et felles forsvar burde være en selvfølge, uten at vi av den grunn gir slipp på vår suverenitet.

 

 

 

 

Skrevet 11.3.2018